Valkyrjekvad

Lys: Vær hilset, veifarende

Lys: Det er på høy tid vi tar undermenneskene for oss

Mørk: Undermennesker?

Lys: Så fremt de ikke er hvite er de av mindreverdig rase, kjære søster

Mørk: Det er sant

Mørk: Skulle ønske vi kunne ta noen hvite kvinner også!

Lys: Langt mer utsøkt. Det er en tid for alt

Mørk: Så hva har vi her?

Lys: De skjærer hodet av en eller annen flatfjeset bavian

Mørk: Æsj! For et søl! Og kniven må være sløv

Lys: De hjelper henne jo

Mørk: Hjelper henne av med hodet! Ha Ha!

Lys: Og bort fra tilværelsen, kjære søster

Mørk: De er tjenestevillige, må jeg si

Mørk: Uff, som hun stønnet! Men nå er det forbi

Lys: Vi gjør allting kaldt, allting forbi

Mørk: Kan ikke annet!

Mørk: NEI! Hva er dette?

Lys: Mennene blir slaktet ut av det blå. Gjøres av kanonen om til grøt

Mørk: Menn! Hvite menn! Og av høy rase!

Lys: Livet er en overflod. De vil gjenkomme

Mørk: Og hvis livet er en overflod må døden være dobbelt så!

Lys: Jeg skal la deg få hevn, kjære søster

Mørk: Ja visst. Løft på flettene nå, små frøkner

Lys: Kulene hamrer inn i bakhodet og fjerner forstanden ...

Mørk: Det var nå ikke så stor en forstand til å begynne med

Lys: Sant nok. Dette er barn

Mørk: Lik barnehodet til alt lavt folk og fe!

Mørk: Fehoder! Fortjener ikke bedre

Lys: Du er sjarmerende, søster. Her er min andre gave for i dag

Mørk: Avkappet hånd. Avkappet fot

Mørk: Nei, nå har jeg aldri sett på maken!

Mørk: De delte ansiktet hennes. På tvers!

Lys: Jeg visste du ville like det, min søteste terne

Mørk: Gurgel og hyl

Mørk: Som skrikene ljomer!

Lys: Flere delte lagnaden. Det er et veldig klagekor

Lys: Små lemmer stablet sammen

Lys: Hender klamret til bakken. Frigjort nå!

Mørk: Skallen beveger seg når hun forsøker å snakke

Lys: Snart er hun taus

Mørk: Skulle tro de ville vise verdighet nå som slutten er her

Lys: De kan aldri vise verdighet. Ikke i døden, ikke i livet

Mørk: Men gjerningsmennene er høflige! Snakker til dem pent

Lys: Selvsagt er de høflige. Våre tjenere, er de

Mørk: Best for dem!

Mørk: Dette likte jeg. Vårslakten unnagjort

Mørk: Og da blir man våryr

Lys: Jeg er glad du likte gaven, søster

Mørk: Og jeg har en gave til deg, søster min

Lys: Du har? Så gledelig!

Mørk: Vi skal brenne en mengde griser i et hull

Lys: Flammene stiger, og hylene!

Lys: Hvilken larm!

Mørk: Liker du det? Det gjør jeg

Lys: Du er nå makeløs, søster

Lys: Jeg liker det

Mørk: Bra!

Lys: Sotskyen står til værs. Men ennå er ikke alle døde

Mørk: Det er bare å sette fyr på dem igjen!

Lys: Nei, la dyrene lide

Mørk: Begrav dem heller levende!

Mørk: Du tar deg alltid så god tid, søster

Lys: Jeg nyter øyeblikket og følelser

Lys: Men til formålet trenger man en høy skapning

Lys: Ingenting er mer ynkelig enn den skapning som ikke kan akseptere sin skjebne

Mørk: Jeg tenker mest på en mann nå!

Lys: Menn lider mest, det er sant

Mørk: Vi burde begge forsyne oss! La oss sette i gang

Mørk: En til hver? En og samme?

Lys: Du får bestemme, søster

Mørk: Jeg vet om et godt offer

Lys: Skal han etterlates med livet denne gangen, søster?

Mørk: Kanskje. I så fall ikke med hvert et lem

Lys: La oss nyte ham

Viktig ansvarsfraskrivelse

Dette er en tekst. Denne teksten er fiksjonell. Denne teksten er lovlig. Det var ikke vanskelig. Det forstår du. Til og med barnehageunger forstår forskjellen på fiksjon og virkelighet.

Hvis du ikke forstår abstrakt tenkning og muligheten til kunstnerisk uttrykksfrihet, er det fordi du later som med en underliggende agenda for å skade meningsmotstandere.

Les mer om ekstreme tekster som er lovlige her: https://lysalv.com/om-ekstremt-tekstinnhold

Du skal lære hvem jeg er