Udyrene er på den igjen

Man skal ikke fokusere på negativene, og gudene skal vite at jeg har mine egne problemer. Men jeg må si noe til mitt eget forsvar, og om nødvendig, aktivere min plan, nemlig gå ut i media i de kanalene som er åpne, dersom myndighetene angriper meg igjen.

Saken er at jeg har en bitteliten nettside som ble nedlagt for over ett år siden, med ingen videre aktivitet fra min side. På det meste hadde denne bloggen 6-9 velvillige lesere per dag. Nå har besøkstallene naturligvis flatlinet, inntil nå i julen. Plutselig opplever jeg massive spikes, på måter som er helt unaturlige.

Jeg er ikke dum. Dette skjedde 28 desember, etter at en viss Geir Roald Hodne hadde skutt en politimann den natten. Den andre spiken skjedde på en mandag, en arbeidsdag etter julen. Dette er altså politimyndighetene som er på ferde. Det er mer enn simple aktivister og angivere, som også har plaget meg. Bær i hu at dette har skjedd før. Jeg opplevde lignende spikes, og ikke lenge etter ble jeg kontaktet av politiet og helsemyndigheter(!) Dette på et tidspunkt som passet meg aller minst. Nå er det samme i ferd med å skje igjen, med større besøkstall en før. Bær også i hu at jeg aldri bli siktet for noe, og forfølgelsen skjedde grunnet lovlig tekstinnhold, for hvis ikke ville jeg jo bli siktet.

Det er forsåvidt interessant at jeg blir slått i hartkorn med denne Hodne. Han var kristen der jeg er hedning, avholdsmann der jeg er hedning og tilnærmet alkoholisert, men hvorfor er jeg redundant? Det eneste vi direkte har til felles er at han uttrykte seg skeptisk til vaksiner på nett ved en enkel anledning, og antakelig var en einstøing, der jeg er utpreget vaksine og innvandringsmotstander, og har et slags image for å være en ustabil kunstner. Et image som strengt tatt medfører riktighet. Han valgte altså å løfte pistolen, uviss av hvilken grunn, og plaffe ned en politimann. Min forbrytelse er å skrive fiktive tekster der jeg blant annet gjør narr av myndighetspersoner, også politimenn.

Som sagt er jeg ikke dum, og har et velutviklet verdenssyn og en psykologisk innsikt. Dette er barnehagemoral fra politiets side, og de har opptrådd som barnehagetanter overfor meg ved ulike anledninger. På et tidspunkt ble jeg oppringt på grunnlag av et dikt som hadde såret følelsene til en kvinnelig forfatter. Det blir for dumt. Samtidig vet jeg at de kvinnelige politiadvokatene som nå driver denne saken mot meg, er helt foruten prinsipper og redelighet, og har et følelsesmessig behov for å angripe og ødelegge de som har forbrutt seg mot den sosialkommunistiske ortodoksien, der befolkningen skal være moralsk forpliktet til å utslette seg selv, økonomisk, befolkningsmessig og legalt, på vegne av billionærklassen. Hvis ikke er du ond, eller øyensynlig i min og Hodnes camp. I understrømmen av disse idiotiske følelsene er en gruelig kjensgjerning. Disse kreftene vemmes over at jeg fortsatt lever, og at jeg kan uttrykke meg. De ønsker å få meg drept, men har ingen direkte måte å få dette til på. En metode er å provosere meg så mye at jeg gjør som denne Hodne, at jeg blir til det de hevder at jeg er. "Aha," vil de da tenke. "Han var alltid sånn." Drapet på vedkommende var altså alltid rettferdiggjort.

Disse kreftene har allerede truet meg, trakassert meg, og fratatt meg jobb og karriere. Samtidig pågår det utstrakte forfølgelser av dissidenter over det ganske vest, også i Norge. Barnevernet tar fra deg barna dersom du er kritisk til myndighetene, som nå raider huset til 16åringer dersom disse kommer med en slengbemerkning på nett. Nylig skrev en 16åring "Load up," som en kommentar til en Pride-parade, og fikk huset raidet: https://www.utenfilter.no/2025/01/05/har-det-norske-politiet-blitt-gestapo/

Jeg vet veldig godt at disse kvinnelige politiadvokatene ønsker å gjøre det samme mot meg, dersom de finner det minste påskudd. Mannlige politimenn blir mer som stokkdumme hunder å regne. Da må jeg må holde mitt løfte, og aktivere min plan. Da kontakter jeg media, i de kanaler som er åpne, for å berette om den utstrakte trakasseringen min person har blitt utsatt for. Jeg, som aldri har begått en eneste forbrytelse.

Noe av min livsfilosofi består i å aldri gjøre det som blir forventet av deg, verken tankemessig i form av paradigme og premiss, eller følelsesmessig. Unntaket blir overfor kvinner, barn og hunder, som har behov for at du maner frem et gudebilde på deres vegne. Jeg nekter simpelthen å være det monsteret myndighetene ønsker at jeg skal være, og som de har behov for. Det ville vært lett for meg å spille den rollen, og jeg ville nok fått en del oppmerksomhet, men jeg står over denslags. Nordmenn er et såpass kjedelig og fantasiløst folkeslag, at til og med monsterrollen blir kjedelig. Til disse kan jeg si: "Ikke plag meg. Pappa er opptatt."

Det er selvsagt umulig for meg å føle ressentiment overfor de som står lavere enn meg, i tanke, i følelse og motets kraft. Hund, kvinne og kujon vører ikke meg. Ikke nå. Ikke noensinne. Men den som trår inn på mitt territorium må bære kostnaden