Trump Invictus

Vår kamp er kronet med seier og venstresveklingers tårer

11/6/20244 min lese

Aller først, jeg spådde at demonrottene kom til å stjele valget. Jeg tok feil. Noe juks var det nok her og der, men forspranget var nok for stort til at de kunne slippe unna med det på en plausibel måte. Det er forsåvidt bra at jeg ikke er en Kassandra og sannsigende hele tiden. Det ville vært mer enn en forbannelse enn en velsignelse, som Kassandra vel visste.

Så, seier. Må si det er godt å gi venstresiden en på tygga. Spesielt etter det de har gjort mot meg og andre. Som man kanskje kan forstå er det personlig. Trump er en mann av skjebnen. Svært få kunne ha stått imot en forfølgelse over ni år som nesten er makeløs i historien. Lawfare, bakvaskelse, snikmord, de prøvde alt, likevel vant han frem. Hans eksempel er en inspirasjon, også for de menn som aldri skal smake skjebnens storhet. Og karismaen er ikke å nekte for. Sånn er det å være en ESTP innen Myer-Briggs. Til tross for at mannen har til dels store og graverende feil, er det vanskelig å ikke elske ham. Så er han da også Sulla, Cæsars forgjenger, og kanskje kan visse former for proskribering tas på forskudd.

Likevel vil jeg advare mot å hvile seg for mye på sine laurbær. Mønsteret har vært det samme over svært lang tid. Venstresiden rykker aggressivt frem, og en konservativ kraft stanser dem. En ny Status Quo opprettes, men bare på venstresidens premisser. Og de står fritt frem til å rykke aggressivt frem senere, når anledningen byr seg. Jeg kan ikke fordra konservative, og er mer å regne som en radikaler. Trump på sin side er en sentrist. Han engasjerer seg på visse områder, som økonomien, men ignorerer andre. Han kan bare være delvis til hjelp i visse spørsmål. I løpet av en eneste valgperiode har venstresiden slått grensene over det ganske vest på vidt gap, og dette er en kjensgjerning en sentrist ikke kan reversere. Slik det er, blir det stående som et åpent sår, til vi fikser problemet og trekker ut tornen/innvandrerne. Venstresiden har også etablert et premiss der de nå rutinemessig fengsler folk, både høy og lav, bestemødre og professorer, dersom disse på en emosjonelt nok slående måte står imot venstresidens politikk. Dersom den hestefjesede kamelen vant, ville de sørget for å stenge ned X. Musk sitt engasjement har reddet mye. Dette blir på en måte å forstå som sentristenes hevn mot venstresiden, og det er greit nok. De ble for arrogante og blatante i sin maktbruk, så selv de sedvanlig sovende folk måtte våkne.

Hva kan Trump gjøre for oss? Krigen i Ukraina vil nok få en snarlig løsning, så livskraftige slavere ikke behøver å dø i nye hundretusener, for å gi rom for globalistenes multikultur. Grensene vil ikke stå vid åpne, men det er en illusjon å tro at Trump på noen måte vil sende innvadørene som alt har kommet tilbake dit de kom i fra. De verste former for sensur og statlig sløsing for det grønne skiftet vil være unngått.

En mørk tanke har slått meg. Det ville kanskje vært bedre om den hestefjesede kamelen vant, for å forskynde vestens dødsprosess, som ville gått svært hurtig i så måte. Gjør intet mistak. Vesten er fortsatt et synkende skip. Skroget er skrellet åpent, og Trump er bare å regne som en ekstra luftboble som løfter skipet ennå en stund. Kanskje ville det vært bedre å dø hurtig, som en bristende krystall, slik antikkens kinesere ville ha sagt. Jeg anslår at vi har kjøpt oss kanskje 4-5 ekstra år med Trumps seier, før økonomien ad nødvendighet må bryte sammen i kraft av en ubetjenelig statsgjeld, og venstrerottene finner tilsnitt til å drepe siste rest av ytringsfrihet, og fengsle nye kull med uskyldige på arbitrært grunnlag. Det er også en logisk mulighet at dette skjer umiddelbart, kanskje som et resultat av at noen trekker ut pluggen, og har tenkt å gi Trump skylden.

På egne vegne er jeg glad for å ha fått ekstra tid, selv om sanden i timeglasset renner lavt, også for meg. Jeg anslår at jeg har mindre enn ett tiår igjen. Hva som skjer med meg etter det, er ikke min sak. De tingene jeg skal gjøre, må jeg gjøre nå. Det er bare bra at jeg føler kniven på strupen i så måte. For tiden bor jeg i et hus med mus stadig kravlende langsetter veggene. Fremtiden vil bli verre.

Ikke bare på egne vegne, men også politisk må vi bruke denne tiden godt. Vi har nå fått et fristed på X, og muligens et opphold i forfølgelsene, iallfall i USA. Vi må benytte anledningen til å gjøre oss mer fanatiske (målrettede) og forøke våre antall, med visshet om at dette kommer ikke til å vare. I beste fall vil det være en slags mini-gullalder, en påminnelse om tidlig 2000-tall, til det samme mørket er over oss igjen. Da må vi være beredt, og ha bygget opp parallellsamfunn som kan ta seg av visse viktige oppgaver. Først og fremst et menneskelig fellesskap, som all annen virksomhet springer fra. Det er en fordel å være steder der man får varme vafler og, eh, varme vafler, som for eksempel hos visse Åsatru-forsamlinger i USA. Min tanke er at oss hedninger må komme sammen, for vi er tross alt de mest fornuftige mennesker som er å finne, og vi må forberede oss på en tid der staten ikke er der, men der statens importvarer definitivt er det, muligens med AK-74 og T-72.

Selv om vi i et nytt ytringsfrihetsklima ikke kan tilvirke alle forandringer vi behøver, og reversere resultatet av venstresidens suicidale politikk, må vi i egne sinn reversere de premisser som har blitt lagt over oss. En av min fars lærdommer er: "Du må ikke noe som helst." Hadde man hatt det i mente, ville mye av venstresidens makt vært brutt. De har bare den makten du gir dem, og dersom du og mange nok nekter å følge ordre og påbud, har de ingenting. I denne politiske kampen er det to ruter man kan gå. Passiv motstand og anvendelse av hard makt. Slik jeg ser det, må den passive motstanden øke, så forholdene kan legges til rette for anvendelsen av hard makt. De gamle institusjonene må ha blitt gjort meningsløse, før nye institusjoner kan settes inn, og disse skal på en målrettet måte følge politiske mål, nemlig frigjøringen av vestlige nasjonalstater fra all multikultur, en nasjonalisert økonomi, og en innføring av naturlige rettigheter, der staten ikke har anledning til å intervenere i dine barn, din eiendom, og din religionsutøvelse. Til gjengjeld skylder du staten din militærtjeneste, men det er stort sett alt.