Tidens titaner- del 34 (ufullstendig)

Hendene legges lett på et bakhode og pannen kommer til hvile mot en annens. Blikkontakt vekker gjerne ubehag, men en gang jeg ikke kan huske lærte jeg meg å elske smerte, og jeg ser inn i Chos uutgrunnelige mandeløynene.

«Du skal vise meg hvem du er.»

Jeg holder ham fast på den måten og fortsetter å stirre. Vet at jeg har en uforlignelig evne til å kommunisere med hankjønn. Oppriktighet og ærlig tale er det som skal til. Bare de som er onde om hjertet blir hysteriske. De slår man gjerne ned med klubbe. En trell skal ikke heve stemmen mot en jarl, heller ikke om jarlen er gal som meg.

«Ok, nå føler jeg meg sjalu,» sier Marquis i observasjon av vår intime omfavnelse.

«Det er det ingen grunn til, fordi jeg er gift med Senegal,» sier jeg og skyver Cho inn på loftsrommet. «Denne samtalen er dog for de som overlevde istiden.»

Døren lukkes bak oss. Jeg vet at jeg tar meg friheter mot Marquis. Noe i meg får meg alltid til å teste grensene hans. Jeg sier til meg selv at det er fordi jeg vil at han skal slå ned på det. Ta kontrollen, så jeg kan være trygg.

Cho åpner journalen som han har lånt de siste ukene, og med det viser han meg hva vi kan bli sammen. Skjelvende fingre følger andektig de sirlige innrissene fra en flittig blyant. Realistisk stil, med en estetikk fra 80-tallet. Det rommer vårt prosjekt. Slektsskapet med musikken til Plunge to the Underworld er ubestridelig. Rundt en tredjedel av sangene har fått illustrasjoner allerede. Jeg må le når jeg ser Marquis på toppen av en elefant, en trofast Malick gir ham skygge med en parasoll fra ryggen på beistet. Det er bronsealderkamper og feiringer i vin. Kvinner plasker villig rundt i et basseng for crewet. Cho har ennå til gode å lage forsidebildet til albumet. Det skal være et samlebilde av crewet sammen. Han trenger å se oss og få målene nøyaktig, har han gitt uttrykk for. Kamerabilder er ikke nok til å fungere som mal.

«Du har gjort vel, min venn. Hvor fort kan du ha dette materialet ferdig?»

Cho viser meg. Mutismen hans er så omfattende at den eksisterer over flere sfærer samtidig. Sjelden snakker han og setter ikke fullstendige setninger på papiret. Rebusene han tegner har jeg blitt stadig flinkere til å fortolke. På et løst blankt ark tegnes det en fullmåne.

«En måned? Nei, det er altfor sent. Rettssaken min kan være ferdig innen da.»

Cho tegner et røykpuff og et spørsmålstegn.

«Ja, jeg ville foretrekke det om du satte fart.»