Syndikatet – Konsekvensen av vindmøller

Viktig disclaimer: Dette er del av en tekstsyklus med delvis ekstremt innhold, som er 100% fiksjon. Disse tekstene er lovlige og er skrevet i protest mot nedrivningen av ytringsfriheten. Les mer om mine fiksjonelle tekster som er lovlige, her: https://lysalv.com/om-ekstremt-tekstinnhold

En mann er på vei ned en skogsvei. Ut fra vegetasjonen bykser fem skikkelser i kamuflasjefargede hetter frem. I hendene har de henholdsvis balltre, golfkølle, kjetting, slegge og spett. Mannen ligger med ansiktet ned, med den ene hånden slapt bak ryggen, mens slagvåpnene fortsetter å ramle over ham i vekslende rekkefølge. Tørre smell lyder, og raslingen i metall.

Tjueto minutter senere treffer flere lag med søppelsekker, surret fast med ståltråd, vannflaten i en liten myrpytt. Etter plasket flyter kadaversekken en liten stund, inntil tyngden drar innholdet ned i en virvelstrøm av bobler.

To motorkjøretøy forlater skogsområdet i høy hastighet. Vindmøllene, som mannen hadde profitert på, fortsetter å dreie langsomt.

En kvinne som hadde gått tur med hunden, blir utsatt for så grove drapstrusler at hun ender med å bli innlagt. Ingen har sett noe. Ingen har hørt noe. Det er faktisk ingen som vet noenting.

Hundre år senere var bare betongfundamentene til vindmøllene igjen. Men i skogen bodde det en kraft. Denne kraften kunne når som helst springe ut av underskogen med våpen i hende. Den var en påminnelse om at ting har konsekvenser.

Lidenskap hører den lidenskapelige til. Jeg er ikke deg