Syndikatet – Fopall!
Et uttrykksbehov og en legning må få komme ut
9/21/20242 min lese
Viktig disclaimer: Dette er del av en tekstsyklus med delvis ekstremt innhold, som er 100% fiksjon. Disse tekstene er lovlige og er skrevet i protest mot nedrivningen av ytringsfriheten. Les mer om mine fiksjonelle tekster som er lovlige, her: https://lysalv.com/om-ekstremt-tekstinnhold
Jeg vet ikke hvordan jeg møtte ham, men det er godt å ha en venn. Ganske annerledes enn meg, det er sant, men han forstår det jeg forstår, og har omtrent samme smak. Som meg foretrekker han en bekymringsfri tilværelse, og en grad av lek. For øyeblikket befinner vi oss på en liten fotballbane i et avskjermet og velstående nabolag.
«Løpeball!»
En langpasning sendes i min retning. Jeg gjør mitt beste for å avskjære den spinnende banen. Vel fremme sparker jeg til det jeg greier. Han demper på brystet og dreiser til med en ny pasning. Alt i det jeg har fått tatt imot på innsiden av hælen, er han helt inntil meg. Vi blir stående og drible en stund, med rop, skrik og latter.
Tilslutt stanser han og løfter det sprettende stridsobjektet.
«Kom igjen, brasse a!»
«Nei, ærlig talt, det er jeg ikke atletisk nok til.»
«Prøv!»
«Er du sikker?»
«Ja!»
Jeg rygger litt og øyner målpostene bak meg, mens han gjør seg klar til å kaste.
«En-to-tre! HEPP!»
Jeg slenger meg bakut og langer ut med høyre fot. Til min tilfredsstillelse kjenner jeg en nær perfekt treff, samtidig som det går opp for meg at jeg ikke vil greie å fullføre den baklengse saltoen. Enden på visa er at jeg lander på nakken og velter sideveis på en særdeles lite elegant måte. Nesten samtidig blir luften slått ut av meg, det knaser i nakkevirvlene og det er lyd av klirrende metall.
«Stang ut!»
Min venn kommer bort og hjelper meg på bena.
«Går det bra, eller? Ingenting skadet?»
«J-jeg tror det.»
«Det var et bra forsøk, kompis!»
«Ja, faen, det gikk nesten.»
Vi etterlater det avskårne hodet til den kvinnelige politikeren og begir oss dypere inn i nabolaget. Med det har vi vist at vi har nulltoleranse for feil oppførsel.
“I am no Homer's hero you all know;
I profess not generosity to a foe.
My generosity is to my friends,
That for their friendship I may make amends.
The generous to enemies promotes their ends,
And becomes the enemy and betrayer of his friends.”
—William Blake