Svart Schopenhauer

Edit: Helvete. Lenket til feil video, grunnet søvndrukkenhet i det generelle og drukkenhet på morgenen. Riktig video er oppe nå. Beklager den oppståtte forvirring.

Såg denne videoen fra noen med det talende navnet ‘Benedictine-Sannheten’ med stor fornøyelse. Kjenner igjen svært mange momenter fra Schopenhauer, Cioran og Otto Weininger, for eksempel at negativer langt overskrider positiver, derfor ville du aldri ha valgt den ultimate nytelse, hvis prisen neste dag var den ultimate lidelse. Schopenhauer snakker vel om et dyr som får tilfredsstilt alle sine lyster, og så blir spist levende. Det viser på sett og vis at disse perspektivene er livsnære, kan oppleves og er nærmest allmengyldige, gitt en viss legning og natur. Vil betegne denne Benedicte-prest som Chaotic Good. Han er imot Gud (som er ond) og regler, men for rettferd, hva enn det betyr. Til og med øl-boksen var på plass. For meg var det lindrende å se dette. Selvsagt, visse moderne sensibiliteter og New Age-forestillinger er kastet inn, med demoner som nærer seg på din negative affekt i det som fremstilles som en helvetesplanet.

Enn så mye jeg kan ta glede av ulike mennesker og deres perspektiver, og kanskje til og med ta på meg deres drakt fra tid til annen, er mitt mål alltid å overskride og gå videre. Jeg har ikke underskrevet en kontrakt på at jeg alltid skal se på livet med svartmalte brilleglass, men jeg tillater meg å gråte og rase. Det største paradigme er å ikke ha noe paradigme, ikke la seg ramme inn av tankesperrer, men være tilstede i det liv som ikke kan reduseres. Som Homer sa: «Det finnes like mange måter å leve på som menn.» Og som William Blake sa om en ihjelslått flue: «Er ikke du også en mann som meg?»

Jeg vil si at jeg innen nå (anglisisme?) må være et av de frieste mennesker. Dessverre mangler jeg potens og strukturerende energi. Jeg sitter rett og slett fast på grunn av min egen svakhet, mitt kaos og mitt rot. Nå må jeg hale meg nordover, for å hente ytterligere flere esker til mitt rothus, og blir borte i omtrent en uke. Får antakelig ingenting gjort på denne tiden. Alt til tappende og utmattende kjøring. Det som tapper meg aller mest er rotet, og mine egne, negative følelser. Lenge har jeg håpet på at ting skal forandre seg, og kanskje vil det det. På tide at gudene skjenker meg en styrkedrikk.

En annen ting har gått opp for meg. Det eneste jeg bryr meg om i livet er kvinner og det feminine. Alt annet er meg likegyldig. Her forleden lastet jeg ned 830 videoer fra en gal asiatisk dame, som jeg skal sortere igjennom for å høste ut alle prinsesse-videoer. Jeg er nok en gal mann selv. En invertert Schopenhauer, om du vil. Skulle det bety at jeg er Nietzsche? Nei, til det har jeg for mye kjærlighet. Hat og til og med resignasjon er jo bare mislykkede former for kjærlighet. For meg er det meningsfult å gi visse former for hyllest, før det hele er over. Beklage gjør jeg ikke. En kvinne opplyste jeg at «I don’t do guilt,» og mine mannlige venner har for lengst fått lære at jeg eier ikke skyld og skam. Jeg er altså fritatt både tabuene til en skamkultur og en mer avansert protestanterorden, som forlanger den dårlige samvittighet. Når det er sagt synes jeg at jeg fortjener svært mye. Av goder, mener jeg. Vi vet aldri når gudene lytter. Noe annet vil jeg også. Fortsatt liv til mine skjønnheter. Det er for disse mine Forsterkede ønsker at jeg løfter mitt sverd.