Spenstig skreppe

Nylig såg jeg en video fra den tenkende ape, nemlig denne:

Her argumenterer han at kvinner alltid vil selv-identifisere når det gjelder fortellinger. Det en kvinnelig karakter opplever, er noe de selv vil føle på kroppen. Man kan slutte at kvinner er inherent solipsistiske og dionysiske skapninger. De har ingen evne til å være en nøytral observatør og se på avstand. Dette var interessant, fordi jeg hadde ikke fullt ut formulert dette i mitt eget sinn, og tenkte å bruke denne kunnskapen i min egen skriving, enten for å tilfredsstille kvinnelige lesere, eller provosere frem reaksjoner. Det skal sies at det siste nærmest må være et naturtalent for meg. Hvis du skriver om en kvinne som tortureres, vil det være som om du torturerer den kvinnelige leseren. Ikke rart at så mange av dem liker det. Det er noe djevelsk ved det, fordi kvinner er alltid deltakende og leser alt inn i et seksuelt kontekst. Det er verdt å huske på. Etter litt tid kom jeg dog over en uttalelse fra en kvinne på mitt sadismeforum, som tilsynelatende motsa hele vår (meg og tenke-apens) tese. Ofte kan man lese noe ut av en persons selvvagte navn. Protomolekyl finner jeg meningsløst, og er således kanskje noe en kvinne ville ha valgt. Å være en frue av vinteren, dog … Vel, her har vi med døden å gjøre. Dette er hva hun skriver:

Protomolecule

Milady De Winter

So, since like always, I was really into hangings, especially if the hanged people were girls. I don't know why, and I still don't understand why. I never really dared to speak about it to any relatives and barely every mentioned it to very close friends, but almost dropped the subject quickly.

I'm still quite young and a lot changed in my life and changed recently as well... but my fetish remained. I always felt like it's "unnatural", but even tho I knew it, I also never denied this part of mine. Maybe because I'm older and I discovered that I'm probably more lesbian than bisexual, I learnt to accept my feelings better. I saw articles and sometimes youtube videos about fetishes, when "normal people" found these sites and they were disguested. Honestly, many parts of fetishes connected to executions makes me sick too, but some make me excited. And I still really don't know how to feel about it.

I'd never want to hurt a girl who I love, nor any stranger. I'd try roleplay tho, for sure. Or maybe not, idk. I'm really not into death. I'd like to imagine that the hanged girls in the stories and images usually survive or didn't really die - it's more like their cuteness on the rope and the helpless situation that turns me on, I guess?

I don't even know why did I write this nonsense Maybe just wanted to ask if there are others who feel like this too. What do you think about this? Did you learn to accept your "dark side"? I'd like to say I accepted it, and I know that I'd never hurt someone, but the thought that I still have this fetish sometimes make me feel... idk, dirty? Like something would be wrong with me, even tho these are just fantasies.
Let me know if anyone understands my words or i'm just mambling nonsense here xD
Thought it might be a good discussion.

Videre, som tilsvar til diverse inputs på hennes tråd:

Thank you. For your honesty and your answer! I think it really helped. For me it was in a really young age as well when I started getting interested in hangings. It didn't take long until I realized that hanged girls are my "turn on". But for a long didn't know why.
I think, now I know - because of the way their bodies look like. A head, slightly tilted to the side, the body, stretched. Hands behind... so, maybe it's because they are so helpess. In front of others. And it makes them vulnerable and way too cute.
I didn't really imagine myself hanged, I rather imagine myself standing in the crowd and watching, or being the hangwoman. But the simple viewer is better.

Also the fact that they are trying to break free but it's in vain and people watching, that's another factor, I think
And yea. There are some aspects I don't really like about executions. For example, I can enjoy a beheading scene (drawn or animated), but without the actual beheading. Just the scene before it.
And I like when a hanged girl's face is pretty and her body is clean. I'm not really disgusted with realistic hangings, they can be pretty good too (Freddy, Explos), but I also love when the bodies are just beautiful, peaceful, like how Enhjorning does it, and Lynx. But, both is good.

I might try that dream-description once in the future But I'm not really planning to tell this to anyone yet.

Men dette er jo en fullkomment apollinsk syn, uttrykt av en kvinne. Skulle ikke da tanken om kvinnen som dionysisk entitet være tilbakevist? Slett ikke. Den omtalte kvinne forteller at hun ikke bare er biseksuell, hun er egentlig lesbisk, og må følgelig ha en mannlig seksualitet. Hun er antakelig en mannssjel i en kvinnekropp. Dermed får vi denne observasjonen på avstand, der man foretrekker å kun være en tilskuer. Man foretrekker også at det ikke er noen konsekvenser av handlingene. Ingen dør egentlig, og man unngår kroppslig søleri.

Ytterst sett er dette hva mannlig seksualitet handler om. Man vil bare se ‘søte’ piker negradert og ydmyket på ulikt vis. Dødsfall i så måte handler bare om en forsterkning. Det er en enda sterkere form for mannlig seksualitet. Selv er jeg en nærmest fullkommen apollinsk skapning. Selv mitt sansoriske liv er innadvent, innen Myer-Briggs definert som Si (Sensing internal). Jeg foretrekker altså å sitte ruset alene eller i samtale med en eller svært få, fremfor å gå amok på dansegulvet. Jeg er ikke dionysisk, fordi jeg evner å se på avstand uten at jeg må ta innover meg det som skjer på min egen kropp. Det inkluderer også historier jeg leser. Det er antakelig sjelden at jeg selv-identifiserer. Noe av det apollinske element inkluderer en ekstrem sadisme anrettet mot kvinner, en forsterkning som har blitt til antakelig i hat mot min mor. Hun kvalte min røst, derfor føler jeg at jeg symbolsk må kvele henne gjennom et utall kvinneskikkelser. Skal jeg fortelle deg noe rart? Som jeg en gang fortalte en kvinne, siterende showet «Battlestar Galactica:» - I don’t do guilt. Jeg føler ingenlunde noen skam over meg selv. Alt dette er naturlig og kan brukes til noe.

Kom over denne normie-taken på den slags fetish, som jeg fant ustyrtelig morsom.

https://archive.org/details/browsing-deviantart-bendy-and-the-ink-machine-inflation-and-more/Browsing+Deviantart+-+Hanging+Fetish.mp4

Normiedom defineres jo egentlig av å nekte for ting, enten det gjelder ytre forhold eller kjensgjerninger om en selv. Vissheten om disse lystene er altså dypt begravet hos normien, men uttrykkes leilighetsvis her og der, for eksempel i skrekkfilmer. Ja, ja. Det hadde vært interessant å kontakte denne lesbiske kvinnen, men kjenner jeg menn rett, er hun allerede nedrent av meldinger, noe som antakelig var meningen fra hennes side. Noe kvinnelig ved henne gjenble altså, i tillegg til det meningsløse brukernavnet.