Paradokset i vår hånd

Mørk: Se, der er du

Mørk: Det har vært en stund

Mørk: Men du bryr deg ikke om det, gjør du vel

Mørk: Fordi du har oppnådd immanens

Lys: Ja, jeg brenner

Lys: Nå bryr jeg meg ikke om verken frem eller tilbake

Lys: Om livet er kort eller langt, det synes meg å være en betraktning for sveklinger

Lys: Alt jeg vil ha er øyeblikket med intensitet

Lys: Nå er jeg hurtig til handling, stor i mot, og min tanke brenner, dag som natt

Mørk: Og på grunn av det, er du eslet en annerledes skjebne enn den du har hatt

Mørk: Hva vil du snakke med meg om denne gangen?

Lys: Livet har vært langt, det har vært mange kamper. Mange av dem synes meg nå en barnelek

Lys: Jeg vil gi en oppsummering av hva jeg har gjort, så vi kan tenke videre

Lys: Fordi noen viste meg en oversikt over typene og deres inklinasjoner. Jeg forstår med det at jeg har vært meg selv, men også andre

Lys: I min ungdom var jeg en spinozianer, per naturlig inklinasjon. Rettere sagt, jeg deler samme vesensnatur med den de blåste i bukkehorn mot

Mørk: Man kan endog si at visse har blåst i bukkehorn mot deg

Lys: He he! Javisst

Lys: Med Spinoza så jeg kosmos som et klokkeverk som kunne forstås objektivt. Alt er Gud og Gud er alt. Det finnes ingen verdidom, annet enn den menneskene gir

Lys: Så fattet en mann interesse for meg

Lys: Ordene mine er som balsam for sjelen, sa han

Lys: Menn har følelser de også, for eksempel

Mørk: Han sa noe annet også

Lys: Ja, jeg var den som hadde løftet Mayas slør

Lys: Derfor ble han nok mektig provosert over min tenkning

Lys: Og her har vi nok typegalleriet i aksjon igjen. For han er av en ganske annen typus, og påførte meg sitt syn

Lys: Egentlig skjedde det temmelig hurtig, men det tok mange år før jeg kunne innrømme det

Mørk: Det er nok alltid slik. Omveltning, hurtig, erkjennelse, sen

Mørk: Jeg vet hva han gjorde

Lys: Ja, det er å slå en spiker gjennom universet, sa han

Lys: Ene det gjennom et eneste prinsipp

Mørk: Viljen til makt. Alt i henhold til typus

Lys: Fra nå av var det umulig å tro på sannhet. Jeg ble en perspektivist. Universet er resultatet av underliggende trykk og impulser, og ståsted forandrer virkeligheten

Lys: Og jeg aksepterte alt sammen. Tilslutt måtte jeg også innrømme det overfor ham

Mørk: He he, ja, når du ble klar over hva du hadde blitt

Lys: Ja, det å høre noen platonikere i samtale var nok. Nå var det jeg som var mektig provosert

Lys: Men så viste en av disse platonikerne meg denne skjematiseringen, noe som fikk meg til å forstå at jeg bør tenke videre

Lys: Meg som spinozianer var nok umoden, men det var fortsatt et rent uttrykk. Og min fremgangsmåte i livet er ikke spesielt hardtslående, eller som en spiker slått gjennom eteren

Mørk: Hva er det du sier?

Lys: På mange måter er jeg nok en taoist. Spontan, ja, men jeg er ikke aggressiv, verken i ord eller handling. Jeg hevner meg ved å rykke tilbake og så undergrave, som vann. Den hånden som vil motta noe, må åpnes

Lys: Og det har vist seg riktig. Jeg får ved å spørre. Dører åpnes når jeg banker. Mennesker kommer til meg når jeg holder tilbake

Lys: Selvsagt, jeg beundrer krigeren, og skulle gjerne gjort det selv. Og jeg kan ikke fordra orden, lover, eller tanken om noen enhet

Lys: Og idet jeg tenkte på hvordan jeg skulle anrette min filosofi, kom jeg på at jeg alt har gjort det

Lys: Det kom bare til en stopp, og jeg møtte hindringer på veien

Mørk: Disse hindringene behøver ikke alltid å være der

Mørk: De er ikke der nå

Lys: Nei, ikke lenger. Jeg overvant mitt svartsyn, min melankoli, min frykt, min selvforakt, og …

Mørk: Ditt ønske om å skade andre mennesker

Lys: Det også

Lys: Det er nok lidelse i verden, og det behøver ikke å jobbes for. Rettere sagt, de jobber jo iherdig for sin egen lidelse

Lys: Dette er ikke mitt ansvar, så jeg trakk meg tilbake. Riktignok sørgmodig

Lys: Men på egne vegne, gledes jeg

Mørk. Du søkte frihet, og fant din frihet. Først i ytre omstendighet, og så, for ditt indre

Mørk: Du erklærte deg frihetens tjener, og det ble du også, tilslutt

Lys: Det finnes ikke den gudinne jeg ikke bøyer meg for

Mørk: Nå er jeg heldigvis høflig, så jeg skal ikke si så mye om saken …

Lys: Nei, det har du jo allerede gjort

Mørk: Så hva var det du holdt på med å gjøre, den tiden du fortsatt var i grepet til svartsyn og alt det der?

Lys: Jeg fulgte min vesensnatur, alt i henhold til skjematiseringen som nylig ble meg fremvist

Lys: Med viljen til makt som utgangspunkt, som jeg har innrømmet, gikk jeg videre, selv om det den gangen bar preg av å være et opprør

Lys: Fordi min typus ser verden gjennom paradokset, rettere sagt oppløsningen av et tilsynelatende paradoks

Mørk: Dette er meget interessant. Fortell meg om disse paradoksene, som kan gi vår ledetråd, vår egen spiker gjennom eteren

Lys: Nei, stopp, nå går vi for langt. Det er ikke sikkert vi kommer dit. Men la meg liste det opp

Lys: Dersom vi godtar at vi er positivister, og at noe meningsfullt kan sies om universet, holder jeg det følgende for å være kjensgjerninger, og gjeldende alle steder

Lys: Det første er en doktrine jeg kaller Eros & Ares, som rett nok er en variasjon av viljen til makt

Lys: Nietzsche kan forstås som at verden er en sjø av energi, kanskje elektrisk energi, men nå er jeg poetisk. Besnærende, men ikke veldig spesifikt

Lys: Bær i hu at denne energien alltid er i strid med seg selv, og ikke kan enes under noen form for ‘sannhet’

Lys: En ubalanse er også mulig. Hvis alt bare er viljer som vil bemektige seg, favner det ikke saken i det hele tatt. Man går glipp av ganske nøyaktig halvparten av universet

Lys: For der noen bemektiger seg, er det noen som bemektiges. Når noen påfører seg, er det noen som blir påført

Lys: Tenk på det som luftavkjølingen til en datamaskin. For at luft skal komme inn, er det luft som må komme ut

Lys: Man får ikke kun den ene, vilje til makt, luft inn, uten at motsatsen aktiveres

Lys: Når man er tilstede i universet som en entitet, som rett nok ikke kan enes til noe større hele, enn si noen sannhet, vil følgende være kjensgjerningen. Man både påfører og blir påført

Lys: Og dette er ‘sant,’ eller en kjensgjerning alle steder, så lenge vi er positivister, i det minste

Lys: Ares-segmentet omtaler at entiteten, enhver entitet, påfører seg. Dette er sant for det minste atom, og et fjell i landskapet. Det tar sin plass

Lys: Eros-segmentet omtaler at entiteten påføres sin omgivelse. Dette er sant for det minste atom, som tross alt kastes rundt, og et fjell i landskapet, som må motta regnskyll og annet sludder nå og da

Mørk: Alt dette er både rett og rimelig. En god tanke, og en nødvendig spesifikasjon av Nietzsches vilje til makt

Mørk: Han som typus gjorde at han ikke var psykologisk innstilt til å innrømme at selv menn av både jern og stål også påføres ting, om så roseblader under triumfparaden, eller et kjærtegn

Mørk: Mange som er harde er maktesløse overfor kjærtegn og kjærlighet

Lys: Nettopp, nettopp, du har skjønt alt

Lys: Bare her har jeg brakt en større balanse inn i universet, både psykologisk og metafysisk

Lys: Og vi står fortsatt bare ved begynnelsen

Lys: Jeg tenker vi sier fysisk, for Meta, eller det døde univers, finnes ikke, iallfall ikke som vi har bevis for

Lys: Ingen verden utenfor denne

Mørk: Også sant, og både rett og rimelig

Mørk: Jeg aner et visst anti-jødisk sentiment, siden Meta tross alt er et jødisk ord

Lys: Sørgelig da, at det var mine landsmenn som stod og kauket i bukkehorn

Lys: Men i ånden ble de vel jødens tjener for svært lenge siden, dessverre

Mørk: Dessverre

Mørk: Kanskje går det an å få drept alle sammen en dag

Lys: Ja, det ville vært en velkommen mulighet

Lys: Første trinn er unnagjort, og det trinnet er rent og kan ikke benektes

Lys: Så det andre trinn, som jeg kaller Motsetningens lov

Lys: Dette er selvsagt også såkalt sant alle steder, og kan ikke benektes, noe sted

Lys: Vi må først anerkjenne at i et pluralistisk univers, som er preget av og definert av sin perspektivisme, der enhver entitet skaper og former sin virkelighet i samkvem med andre entiteter som gjør tilsvarende, vil ting alltid være relasjonelle

Lys: Enhver entitet vil altså alltid stå i relasjon til andre entiteter

Lys: En mynt på et bord, for eksempel, må alltid ligge med en side opp, eller stå på høykant

Lys: Sagt med enkel dualistisk forståelse, og her mener jeg bare oppfatningsevnen, vil ting alltid ha en lys eller skyggeside

Lys: Jeg innrømmer gladelig at min doktrine ikke kan skilles fra Jungiansk dualisme i det hele tatt. Det er snakk om en og samme ting

Lys: Og som Jung sa det, du kan ikke introdusere et ‘gode’ i verden, uten å introdusere et tilsvarende ‘onde’

Lys: Reduserer du spedbarnsdødeligheten i verden, for eksempel med en medisin, får du flere syke barn

Mørk: Og tilslutt et lass med døde barn

Mørk: For eksempel under en sivilisatorisk kollaps

Lys: Ja, eksistensens pris må alltid betales

Lys: Alt liv befinner seg i en slags kompensasjon mot avgrunnen

Lys: Kanskje enda mer metafysisk, jeg mener fysisk viktig, er at alt vi observerer ikke blir sett under det fulle bilde. Det fulle bilde er utilgjengelig

Lys: Ser jeg på en mynt, er det noe av mynten jeg ikke ser. Mynten må holdes i en viss vinkel i hånden

Lys: Hver entitet skjuler en slik skyggeside i så måte

Lys: Det gir interessante føringer, ikke bare fysisk, men også psykologisk

Lys: En altruistisk person er egentlig egoistisk, en voldelig person, fredelig

Mørk: Man skaper jo på en måte varig fred ved å delje løs med klubba

Mørk: Endelig ligger de rolig

Mørk: Hvis man aldri sover, må man tilslutt sove en evig søvn

Mørk: Hvis man sover dårlig, skal man altså tilslutt sove godt

Lys: He he, ja, nettopp, slik er det

Lys: Motsetningens liv, eller Jungiansk dualisme, er et tilsynelatende paradoks, men alt kan forklares

Lys: Vi blir bare klar over motsetningen gitt nok tid

Mørk: Tid er sitt eget domene

Lys: Ja, et jeg må komme inn på senere

Lys: Hvis ikke blir jeg forvirret

Lys: For å oppsummere, Eros og Ares er Viljen til makt, bare langt mer presis, idet jeg favner helheten i universet ved å innrømme Eros. Antakelig vanskelig for en rigid og ensporet mann

Lys: Motsetningens lov er Jungiansk dualisme, bare løftet fra et rent psykologisk fenomen, til en oversikt over og visshet om fysiske kjensgjerninger. Psykologien er bundet til det fysiske, slik er det alltid

Mørk: Litt som en depresjon egentlig er en hjerneskade

Lys: Ja

Lys: Har vært mye av det, og jeg frykter …

Mørk: Arr er helters kjennetegn, sa noen til deg. Krigeren må stride

Lys: Det må han

Mørk: Jeg godtar dette også. I din andre doktrine er det mange muligheter å utforske

Mørk: Og du har ikke gått inn på alt av det

Lys: Det er riktig. Jeg må sveipe videre. Tenke dypere en annen gang

Lys: Men i kvantefysikken er det jo slik at det som observeres, forandres av observatøren

Lys: Jeg tipper at det er et utslag av Motsetningens lov, med relasjonismen

Lys: Det å observere i seg selv, skaper en ramme og en avgrensning, som går glipp av noe

Lys: Men da vet vi i det minste at noe er skjult, at det ligger et mysterie bak

Mørk: Skråsikkerhet er det verste av alt

Mørk: Hva tror du det store bilde er?

Lys: Her berører vi igjen noe annet, som gitt av mitt tankeeksperiment med malerne

Lys: Det store mysteriet er at alt henger sammen, også over tid, et slags hjul, men jeg tror dette hjulet er foranderlig

Mørk: Dette må vi også komme tilbake til

Lys: Ethvert fenomen beror på alle andre fenomener, og hvis vi fjernet et eneste atom fra universet, ville utviklingslinjen vært oppløst

Lys: Det ville vært som å ha dratt ut badeproppen på universet. Nå rant alt bort

Mørk: Fordi en eneste ting forsvant

Lys: Ja. Dette tenkte jeg ut på et legekontor

Mørk: En svimlende tid!

Lys: Ja, spesielt for legen

Mørk: Vi kunne gjort det mer svimlende for henne

Lys: Ikke uten en politianmeldelse

Mørk: Alt henger sammen med alt

Lys: Huff, ikke siter den heksa

Mørk: Unnskyld meg, min herre. Det skal jeg selvsagt ikke gjøre

Lys: Så, det tredje trinn. Jeg antar at de to foregående har vært rene

Mørk: Ja, jeg vil si det

Lys: Denne er vanskelig, fordi at tanken er så stor at den ofte ikke er håndgripelig

Lys: Denne doktrinen kaller jeg Omnipresens

Lys: Det vil si, alle entiteter i universet er tilstede alle steder, gradert sett

Lys: Også gjennom tid, for hvis ikke ville jo utviklingslinjen være oppløst

Mørk: Og badeproppen trukket ut

Mørk: Fortsett

Lys: La oss gjøre det håndgripelig. Som jeg sa til en venn, dersom han var på Nordpolen og ropte, ville det ropet nå meg, bare gradert sett

Lys: Men jeg ville hørt ham bedre dersom han var i rommet

Lys: Det ville satt en støkk i meg

Lys: Men fra Nordpolen er det kun strålingen hans som når meg

Lys: Men noe er det som når meg, siden han, og jeg, er tilstede alle steder

Mørk: Kvantefysikk igjen. Dersom en kvark flippes under observasjon og blir definert, vil dens motpart på andre siden av universet også forandre seg, over endeløs avstand på et øyeblikk

Mørk: Det burde gi indikasjon på at det er som du sier. Tingene er sammenhengende, på en måte som vi ikke forstår, men som dine doktriner nå er i ferd med å presisere

Mørk: Utviklingslinjer kan ikke oppløses, ting, og energi, kan ikke forsvinne, alt er relasjonelt, alt er perspektivistisk, ingen høyere sannhet finnes, det er intet øye som ser et alt som uansett ikke er sammenhengende, alltid i forandring gjennom de millioner på millioner på millioner av små øyne, entiteter og observatører, alt påvirkes og påvirker …

Lys: Ja, det viktige her er at disse tre doktrinene, Eros og Ares, Motsetningens lov, og Omnipresens alle er gjeldende, fra den minste entitet, til, avhengig av ståsted og ramme for observasjon, den største

Lys: Forestill deg en sirkel, til og med en tegning av en sirkel. Den kan splittes i to med en strek, mellom Eros og Ares, den har en skyggeside, fordi den kan legges på et bord, eller tegningen av et bord … og … sirkelen er tilstede alle steder på arket, gradert sett

Mørk: Ja, sånn kan det sies, hvis vi godtar at prinsipper for skjematisering kan matche prinsipper for virkeligheten

Lys: Skjema og virkelighet er jo begge virkelig, altså basert på samme ting

Mørk: Godt poeng

Lys: Her kommer min sorg, fordi jeg kan med dette ikke oppfylle min venns krav

Mørk: Pliktoppfyllende og selvoppofrende som alltid, det er mye Eros i deg

Lys: Ja

Lys: Han spurte meg, hva er din spiker gjennom eteren

Lys: Alt jeg har å tilby er ikke en lov og doktrine, men disse tre, som er tilsynelatende paradokser, uten å være det

Lys: Alt i henhold til min typus

Lys: Jeg kan ikke oppfylle hans typus sitt krav

Mørk: Det får vi se på

Mørk: Kanskje gudene gir deg visdom, der i de dype skogene

Lys: Hvis det gudene så behager

Lys: Nå er jeg litt usikker, fordi jeg ikke vet om de andre faktorene jeg skal bringe opp, må forstås som egne doktriner av like stor viktighet, eller bare som omkringliggende faktorer

Mørk: Kom med dem likevel, så kan vi avgjøre siden

Lys: Det var når jeg surret rundt i dette svartsynet at jeg tenkte visse rudimentære tanker om tid og materie. Ganske enkle, men viktige, og en basis for et videre syn, om andre og relaterte ting …

Lys: Hele poenget er at tid, rom og materie må være uttrykk for en og samme ting

Mørk: Jeg liker hvor dette er på vei

Lys: Når man introduserer materie, introduserer man også tid, iallfall hvis materien er differensiert og ikke er et absolutt. Ikke bare det, men materien gir også opphav til sitt eget rom, som det faller gjennom, med sin egenintroduserte tid …

Lys: Rom er materie, tid er materie, ligningen går alle veier, ad nødvendighet

Mørk: Det må være derfor du kjemper så hardt for kaos

Mørk: Fordi om vi skapte et absolutt, hadde vi ingen garanti for at universet tikket videre

Lys: Ikke som vi vet om, eller kan tenke oss, iallfall

Mørk: Foreløpig

Lys: Så to ting kan gjøre slutt på alt. Fjerning av et eneste atom, da har man forintelsen, og samlingen til et eneste punkt, da har man muligens evig stillstand

Mørk: Man må holde tungen rett i munnen. Ikke fjerne atomer som en eller annen ond Gud, og heller ikke la dem fortettes for mye …

Lys: Nei, det ville vært for ille

Lys: Et poetisk poeng med hele ligningen, og vi må huske at poesi er dyp filosofi, er at tingen faller gjennom seg selv, fra evighet til evighet

Lys: Eller motsatt, hele universet blir dratt gjennom et eneste objekt, som en tråd gjennom et hull

Mørk: Besnærende

Lys: Og dette relaterer til en annen analyse jeg har gjort, som er tidsrelatert

Lys: Det var jo dette med regresjonsanalyse, som jeg har omtalt tidligere

Mørk: Det har du

Lys: Og her kom jeg frem til noe nytt

Lys: Eksempelet går som følger, man har en maler i et landskap, som maler det han ser, i andre ledd også seg selv. Dette gjøres i en lang sekvens, som tilslutt vil føre til at maleren ender opp med det opprinnelige maleri, og seg selv, gitt nok tid

Lys: Jeg har jo lenge undret på hvorvidt universet er bundet til å gjenta seg selv, eller om alt er en tilfeldighet. Hvorom allting er, fri vilje kan ikke eksistere, om nå alt er skjebnebestemt eller en hel rekke terningkast

Mørk: Ja, fri vilje kan vi med trygghet forkaste

Lys: En ting er jo det absurde i en evinnelighet med tilfeldigheter og terningkast, som på et eller annet vis skal falle tilbake på nøyaktig samme resultat, slik Nietzsches evige gjenkomst fordrer. Det er snakk om billioner på billioner, opphøyd i billioner av slike terningkast, som må få nøyaktig samme match

Lys: Selv om det skulle skje, gitt en uendelighet av tid og evigheter, ville det nesten være en evighet med alternative muligheter og universer der imellom

Mørk: Det blir et paradoks. Du må ha en evighet for å få din evighet, der ditt unike selv, og din unike omstendighet, får sin gjenkomst

Lys: Her er et sidespor. Universet må være avgrenset, for hvis ikke ville tyngdekraften være konstant alle steder. Et uendelig univers ville skapt en uendelig tyngdekraft overalt

Lys: Det skulle bevise at vi ikke lever i absoluttet

Mørk: Det er både sikkert og visst

Mørk: Men tilbake til dette med den evige gjenkomst … for hva om vi antar at det ikke foregår noen terningkast?

Lys: Nei, det er nettopp det

Lys: Så vi står mellom disse to muligheter. Et bundent univers, eller et tilfeldig univers

Lys: Plutselig kom jeg på noe, med min regresjonsanalyse i hu

Lys: Det er maleren som maler maleren, i en endeløs sirkel av tid

Lys: Husk dette, maleriet som males, er ikke virkeligheten, det er kun en gjengivelse

Lys: Og gjengivelsen matcher ikke virkeligheten!

Lys: Den er både enklere og mer upresis, rett og slett

Mørk: Så da …

Lys: Det betyr at den foreslåtte bundne form ikke finnes. Sirkelen som skapes gjennom malerne, er kun en fiksjon, den er ikke ekte!

Lys: Feilene i hvert maleri gjør at det er ingenting som gjengir noenting. Hvert maleri er usammenhengende

Lys: Hvert maleri er feil, en tilfeldighet

Lys: Bildet kan aldri bli en nøyaktig gjengivelse, derfor er forandring den eneste konstant

Lys: Det er en løselig tanke, men om skjematiseringen speiler virkeligheten, vil skjematiseringen indikere at ja, kaos og terningen råder

Mørk: Ja, hvis vi godtar det. Jeg vet ikke helt

Lys: Alle forestillinger, alle illusjoner er basert på noe virkelig. Så også med et skjema, eller en drøm

Lys: En illusjon må ad nødvendighet være enklere eller mer avansert enn virkeligheten, men aldri en fullkommen match

Lys: Hvis vi tillater oss å godta denne tanken, vil det si at alt er en tilfeldighet. Sirkelen av tid går og går, men det vi har, skal aldri komme igjen

Mørk: Tanken på det bringer deg sorg

Lys: Alt det vi har skal bli borte, men her er også potensialet for glede. For kanskje i en annen tid, en annen verden, skal ting være annerledes for deg

Lys: Det fineste jeg har sagt til et menneske er: Måtte gudene nå skjenke deg hva de nektet deg da

Lys: Kanskje vil den velsignelsen bli også meg til del, som for oss alle

Mørk: Megen Eros og altruisme i deg, min venn. Selv her kan du ikke gi deg selv noe, uten å samtidig ville gi det til verden. Men det forutsetter selvsagt at noe av oss, en slags bevissthet, overlever dette tidshjulet

Lys: Ja, om det kommer jeg til kort. Jeg kan endog ikke si om det er noe hjul, annet enn at materien faller gjennom en tråd av tid, gjennom seg selv, og det føres til … vel, noe annet

Mørk: Mange muligheter her. Mye å tenke på

Lys: Hvis tiden er et hjul, er det et differensiert hjul. VI får en ny virkelighet hver gang

Lys: Det er like mange virkeligheter som det er ståsted, altså endeløst

Mørk: Som sagt, mye å tenke på

Lys: Utover det vil jeg gjenta dette poenget med perspektivisme, og et annet utkast eller idé jeg hadde for samtale oss imellom

Lys: Observatøren former sin virkelighet. Universet kan sies å bestå av pluralistiske impulser i strid med hverandre, det finnes makt og gjensidig påvirkning, men det finnes ingen sannhet

Lys: Hvorfor ikke, når vi kan tenke oss at Guds øye observerer det hele?

Lys: Vel, det er enkelt, fordi det finnes ingen Gud som observerer smørja. Øyet som skal se alt, finnes ikke. Og selv om det så gjorde, ville øyet gå glipp av de mange små motsetningene, alle selvmotsigelsene i denne endeløse striden

Mørk: Ha ha, ja, til og med en mulig Gud ville gjennom relasjonisme gå glipp av minst halvparten av det han så. Dersom hele universet var en pannekake, så han kun en side opp, og mistet resten

Lys: Rett i gulvet, kanskje

Lys: Du påvirker din virkelighet, det er krefter som påvirker deg, og du faller gjennom tiden, mot en slags utgave av deg selv, som er ny …

Mørk: Du er en god venn. La meg summere det opp for deg, for tro ikke at jeg ikke har lyttet nøye

Mørk: Din typus opererer med paradokser, ikke et enegyldig prinsipp. Ethvert paradoks kan løses opp og gi en større forståelse. De paradokser du fant var Eros og Ares, ting påvirker og påvirkes. Motsetningens liv, alt er relasjonelt og skjuler sin egen skyggeside. Omnipresens, alt er tilstede alle steder, gradert sett, og det ene betinger det andre. Skjematisering og virkelighet henger sammen, og når det gjelder regresjonsanalyse, finnes det ikke eksakte gjengivelser, noe som sannsynliggjør et univers i stadig forandring. Materien gir opphav til sin egen tid og sitt eget fall, og faller mot en ny utgave av seg selv, kanskje med noe bestandig som overlever, om så en gnist av bevissthet. Bare sannhet kan muliggjøre Gud, og slik det ikke finnes sannhet, finnes ikke Gud, og det finnes intet kosmisk øye som observerer den virkelighet som uansett er paradoksal og motstridende

Lys: Takk for at du har lyttet til m …

Mørk: Min venn, ser du det ikke!

Lys: Nei, hva da?

Mørk: Din kjærlighet er stor

Mørk: Nå kan du gi din venn det han ønsket seg. Din spiker gjennom eteren

Mørk: Jeg kjenner deg. Din kjærlighet er stor, og det må også ditt konkurranseinstinkt ad nødvendighet være

Lys: Især når det gjelder kvinner

Mørk: Til din sorg

Mørk: Du vil både gi din venn det han ønsker seg, og overgå ham. Samtidig, selvsagt

Mørk: Derfor må du snakke hans språk

Lys: Ja, den typusen er uansett de eneste venner jeg har hatt

Mørk: Med hans språk, hva fant du?

Lys: …

Lys: Jeg fant paradokset

Lys: La oss kalle det ‘Loven om paradoksalitet’

Lys: Verden kan kun forstås som paradoks. Er det ikke et paradoks, er forståelsen verken favnende eller presis

Lys: Paradokset åpner i det minste for den abstrakte forståelse av et bakenforliggende mysterium, som ad nødvendighet må være der

Lys: Alt jeg ser, alt jeg forstår, er et paradoks, og med det, gir jeg meg paradoksets oppløsning

Lys: Det er med paradokset jeg er klok

Mørk: Alt dette er godt svart

Mørk: Jeg synes det er morsomt. Du som kaller deg en kaotiker, lager stadig lover

Mørk: Schelling sa det jo, det er de frieste av menn som lager de mest bundne lover

Lys: Ja, eh, alt i henhold til skjema

Mørk: Måtte ditt skjema alltid være presist

Lys: Mange dager, mange netter

Lys: Hill deg, Mørkalv

Mørk: Hill deg, Lysalv. Jeg takker for denne samtalen

Mørk: Måtte dine dager bli mange, og nettene flere

Som den famøse gruppe B innen racingen er beskrevet:

Denne videoen er meg som filosof. En bil kuttet ned til ett tonn, med en stadig større motor og introdusert firhjulstrekk, som går så fort at det overgår den menneskelige reaksjonstid, så man bare kan kjøre på instinkt. Og selvsagt, det er mennesker på banen

Her er skjematiseringen som inspirerte denne teksten:

Synes denne responsen fra ChatGPT var meget interessant

MBTI Types & Their Ideal Religion/Philosophy

Analysts (NT) – Rational, Theoretical, Independent Thinkers

INTJ ("The Mastermind") – Neoplatonism or Esoteric Christianity

INTJs seek deep structures of reality and overarching grand theories. Neoplatonism, with its hierarchical metaphysics and the One, or esoteric/mystical Christianity (such as Gnosticism or Kabbalah), aligns with their search for hidden knowledge.

ENTJ ("The Commander") – Confucianism or Protestant Work Ethic

Strategic and leadership-oriented, ENTJs thrive in structured yet meritocratic systems. Confucianism, emphasizing hierarchical order, discipline, and leadership responsibility, or the Protestant Work Ethic (emphasizing diligence and success), fits their mindset.

INTP ("The Architect") – Taoism or Zen Buddhism

INTPs enjoy paradoxes, abstract thought, and deconstructing reality. Taoism, with its embrace of contradictions and spontaneity, or Zen Buddhism, which values deep introspection and paradoxical koans, suits their love for intellectual depth.

ENTP ("The Debater") – Ancient Greek Philosophy (Sophism or Skepticism)

Always questioning and challenging authority, ENTPs resonate with the Sophists, who emphasized rhetoric and debate, or Pyrrhonian Skepticism, which doubted all certainty. Atheistic and iconoclastic movements also suit them.

Diplomats (NF) – Idealistic, Spiritual, Meaning-Seeking

INFJ ("The Advocate") – Sufism or Mahayana Buddhism

INFJs seek deep, personal connections with the divine and hidden truths. Sufism, with its mystical love for God, or Mahayana Buddhism, emphasizing compassion and enlightenment for all, aligns with their visionary nature.

ENFJ ("The Protagonist") – Roman Catholicism or Bahá'í Faith

ENFJs love structured yet compassionate religious systems that unify people. Catholicism, with its strong community, rituals, and social teachings, or Bahá'í, which promotes world unity and harmony, fits their charismatic idealism.

INFP ("The Mediator") – Gnostic Christianity or Romantic Paganism

Deeply personal and introspective, INFPs resonate with mystical, emotional, and poetic traditions. Gnostic Christianity, with its emphasis on inner revelation, or Romantic Paganism, which finds beauty in nature and the soul, suits them.

ENFP ("The Campaigner") – New Age Spirituality or Pantheism

Enthusiastic and boundless, ENFPs gravitate towards fluid, ever-evolving belief systems like New Age movements, Pantheism (seeing divinity in everything), or syncretic spirituality that borrows from many traditions.

Sentinels (SJ) – Traditional, Loyal, Duty-Oriented

ISTJ ("The Logistician") – Orthodox Judaism or Sunni Islam

Rule-following and detail-oriented, ISTJs respect structured legal traditions like Orthodox Judaism or Sunni Islam, both of which emphasize codified laws and traditions.

ESTJ ("The Executive") – Calvinism or Legalist Confucianism

ESTJs favor strong institutions, moral rigor, and pragmatic order. Calvinism, with its disciplined work ethic and structure, or Confucian Legalism (which prioritizes law over virtue), suits their mindset.

ISFJ ("The Defender") – Eastern Orthodox Christianity or Shintoism

ISFJs value tradition, familial piety, and ritual. Eastern Orthodoxy, with its deep historical continuity and mysticism, or Shinto, which emphasizes ancestral reverence and harmony, appeals to them.

ESFJ ("The Consul") – Catholicism or Hindu Bhakti Movement

Community-focused and warm, ESFJs thrive in rich, tradition-based faiths. Catholicism, with its communal rites and charitable focus, or Hindu Bhakti (devotional Hinduism), aligns with their emotional and social nature.

Explorers (SP) – Practical, Spontaneous, Experience-Oriented

ISTP ("The Virtuoso") – Daoism or Norse Paganism (Asatru)

ISTPs are independent and hands-on. Daoism, which promotes balance and self-sufficiency, or Asatru, which values warrior ethos and pragmatism, fits their outlook.

ESTP ("The Entrepreneur") – Viking Paganism or Satanism (LaVeyan)

ESTPs seek excitement and challenge. A warrior-based, honor-driven faith like Viking Paganism (or even LaVeyan Satanism, which emphasizes personal power) matches their bold, action-oriented personality.

ISFP ("The Adventurer") – Animism or Wicca

ISFPs love aesthetics, nature, and personal spirituality. Animism, which sees spirits in all living things, or Wicca, which emphasizes nature-based magic, suits their deep emotional and artistic connection to the world.

ESFP ("The Entertainer") – Pentecostal Christianity or Dionysian Cults

ESFPs are drawn to emotionally charged, celebratory faiths. Pentecostal Christianity, with its ecstatic worship, or Dionysian cults, which celebrate life and excess, align with their expressive nature.