Nordeo-hedensk voktergudinnenes erotika

Glem gullstandarden. Det er rumpestandarden som gjelder, for her har vi standarder for rumper! Tenk litt på det. Vinneren av en krig er den som forvalter flest unge rumper. Jo strammere rumpene, jo mer sannsynlig er det at du vinner krigen. Likeledes er det eneste som motiverer menn til noe forsyningen av kvinnerumper. Hvis ikke er det ikke noen vits i å gjøre noe. Der ser du, både direkte og indirekte er rumper den sanne kapital. Das Rumpf! Det var for alle rumpenes skyld at Alexander den Store konfronterte Darius på slagmarken. Nå har dette blitt del av mitt personlige Illysium.

Mange Forsterkede Ønsker viser seg her. Det er kanskje vitnesbyrdet om det jeg savner. Vennskap, triumf på slagmarken, og kvinner tvunget til seksuelle handlinger utav ren ærefrykt. Kanskje mest er det omsorgen som fremvist av narrativets kvinneskikkelser. Et savn starter tidlig og ender sent.

Som alltid avslører kunsten ting jeg ikke riktig har erkjent om meg selv. Det er hatet mot tilværelsen, som fremvist av at man kan utslette jorden og alle menneskene på den ved å trykke på en knapp. En del av meg hater alt levende, inkludert meg selv. Kanskje enda mer avslørende er det at noen av de utslettede simulasjonene av mennesker blir gjenopplivet igjen, bare for å tortureres til døde. Ikke bare gjelder dette vaksinerte, politikere og journalister, men også personlige fiender. Hvilken religon(er) kan dette minne om? Jo, det er selvsagt her snakk om det Abrahamittiske helvete. Forskjellen er at jeg ikke ville torturere noen i all evighet. Jeg vil bare ha tilfredsstillelsen av å drepe dem, siden de fornærmet meg så.

Nietzsche sier at man ikke bør hate, og han har rett. Men hvis du først er nødt til å hate, bør du være ærlig om det. Hvis ikke vil dette hatet bli forkledd som kjærlighet. Denne tilstanden er også kjent som kristendom. Det er forskjellen på meg og de kristne. Jeg er i det minste ærlig om at jeg hater. Derfor får heller ikke hatet feste seg hos meg. Jeg utøver det og kaster det av. Det er vel en av fordelene ved å være kunstner. Man kan utøve sin legning og inklinasjon temmelig fritt. I mitt tilfelle har den ruten dog gått gjennom vel mange politianmeldelser, noe som viser hvilket feigt og smålig folkeslag nordmenn har blitt. Det var utav manglende kjærlighet jeg ble tvunget hit til mitt Illysium. Velkommen til et innblikk i min verden i så måte. Jeg tror mange vil kunne nikke gjenkjennende.

Som vanlig kostet det meg en del å fullføre denne, på et tidspunkt hvor jeg trengte å skrive-skrive. Nå toner jeg ned videoredigeringen og går i gang med min hovedmisjon. De neste prosjekter innen multimedia er for store til å fullføres med en gang, og man har begrenset energi. Iløpet av en dag greier jeg kun en av tre ting. Enten A) Kunstnerisk eller filosofisk virksomhet B) Fysisk trening C) Forpliktelser som et sosialt liv eller arbeid. Gjør matten sjøl.

Av detaljer. Prioriterte ikke erotiske bilder denne gangen. Det passet liksom ikke inn i narrativet. I stedet måtte den vakreste og mest veltrente av alle kvinner tjene som en personlig hore. Det er hva det er.

Og husk: Hvis du finner deg ridende over en slette med solen i ansiktet og vinden i håret, så frykt ikke. For da er du død og allerede i Illysium!