Lysalvnytt femte november

En av mine problemer er at jeg har altfor mye empati, eventuelt at jeg frykter andre menneskers reaksjoner for mye. Har jo en del faste lesere, så jeg vil si til dere at dere må ikke vente på nytt materiale den nærmeste tiden, mens en tåre så modig triller ned øyenkroken. Jeg reiser bort i dag/morgen og blir borte i fire dager. Er ikke tilbake før sent på søndagen, og på mandagen har jeg en annen nødtvungen forpliktelse. Det er selvsagt irriterende, men hva kan man gjøre? Erfaringsmessig vet jeg at jeg får ingenting gjort når jeg er på reisefot.

Etter er jeg fast bestemt på nye skriveøkter for Tidens titaner. Jeg har på en måte stabilisert vinterdepresjonen nå, så jeg eksisterer innen en slags funksjonell zombiefisering. Ellers driver jeg stort sett med det samme, nemlig oversettelse av Hagen av lys og mørke, og arkivering av blogg. Forskjellen er at det faktisk går fremover i disse dager. Har vel 33 måneder igjen å arkivere fra bloggen, og er over halvveis med oversettelsen av boken. Skulle gjerne hatt noe annet som hendte i livet mitt, og fremgang på andre områder, men ... Man kan ikke vente for mye på en gang. Kanskje vil en forenklet erotisk historie være tingen? Ellers blir det for mye. Har også lenge tenkt på å streame dataspill, holde podcast og lage videodikt.

På X kommenterte Jarlen sjøl boken min, altså lederen for Greyhorn Pagans. Det var nok forsiden som fenget interesse. Saken er at han leser jo ikke norsk. Koster meg omtrent en arbeidsøkt å oversette tusen ord. Hagen er på femti slike arbeidsøkter, og Jotunkvad er på seksti. Tidens titaner kommer til å være tre ganger så stor som noen av dem ... Det sier seg selv at det tar tid. Får ta ett steg av gangen, så ser jeg for meg at norsk og engelsk utgave av Hagen kommer til å være klar til felles utgivelse en gang på nyåret. Hos ham, altså jarlen, har jeg muligheten til å snakke om bøkene mine via podcast når tiden er inne, men Jotunkvad er lant nede i prioriteringslisten, og jeg vet ikke hvordan han og hans fe-kone vil stille seg til Hagen. Oversetterarbeidet har den fordel at jeg oppdager småfeil her og der. Kalte blant annet Natalie Dormer for Nathalie. Slikt går ikke an.

Registrerer også at AO3 er nede. Får se hvordan det blir med det. Oppdaget også noen nye splatter-magasiner å poste tekster på, men jeg har jo ikke noe ferdigstilt materiale der.

Med så mange ansatser er det smertefullt å være borte så lenge, selv om jeg ofte ikke får så mye gjort på en halv uke. Får bare bite meg i det. Utover denne måneden skal jeg gjøre en mindre, men nødvendig reperasjon på bilen, og forberede meg logistisk å vinteren, blant annet ved å dumpe alt av søppel før veien blir ufrakommelig.

En annen sak er at jeg har en obskur kneskade som gir meg et tidvis vondt kne. Nå synes jeg å ha funnet en øvelse som strekker sårstedet. Kanskje vil jeg få radikal forbedring. Man kan håpe. Jeg har begynt å drikke min egenbryggede alkohol nå. Akoholprosenten må være liten, fordi jeg blir egentlig ikke full.

I dag så jeg billys på den andre siden av hengebroen. Et øde sted, ikke sant, der ingen kommer. Det gjorde meg urolig, og jeg vurderte om jeg ble nødt til å finne frem klubben. Et godt slag over nakkeroten løser de fleste problemer. Det minner meg på at jeg må lage meg våpenlagre for hver etasje og del av huset, kanskje til og med hvert værelse. Noe hardt noe lent mot veggen. Man må alltid ha noe innen rekkevidde, skulle nødens stund melde seg. Se for deg at menn marsjerer gjennom huset med kjeftende og høylydte stemmer. Nettopp. Det må bli slutt på fusentaseriet snart.