Lysalvnytt 10de April

Ett av mine trekk er at jeg er sterkt nevrotisk og i tillegg til det en perfeksjonist, en uheldig kombinasjon hos den avart av (u)menneske jeg egentlig er. Og hva slags menneske er det? Jeg har minst to ganske kjente diagnoser, fitte. Hadde to dager til disposisjon og tenkte jeg skulle være flink med å skrive og i tillegg strekke ut mitt sosiale liv. Resultatet ble massive tekniske problemer med telefonen min. Endte med å bruke to hele dager på å forsøke å fikse noe som ikke burde fikses, godt hjulpet av en blunderende AI som sendte meg på villspor. Tilslutt måtte jeg slette og reinstallere alt, samt arkivere diverse opplegg.

Når du er nevrotisk, kjenner du negative følelser sterkere, og det tar lengre tid før det går over. Så jeg ble sittende og hvese, gurgle, ule og hyle. Høylydt og ukontrollert. Det er bra jeg bor langt fra folk. En kvinne ville blitt vettskremt av dette og ville antakelig ringt politiet. Det er et sinne jeg er redd for å vise frem til mennesker. Hva er det jeg frykter? Kanskje fordømmelse, kanskje fysisk konfrontasjon. Alle mine detractors har rett. Jeg er fremfor alt en dypt ustabil person. Samtidig er jeg full av beregning. Det eneste som hindrer meg i å begå erratiske handlinger er min enorme selvkontroll og min logiske kjerne. Det er som jeg har sagt: Hvis jeg noen gang gjør noe, er det fordi jeg har valgt det.

Nå er telefonen fikset igjen, tror jeg. Det er kritisk. Trenger det for jobb og mitt sosiale liv, blant annet. Men med det gikk jeg fullstendig tom for krefter. Kan ikke engang drikke meg full, fordi jeg har alkoholforbud og veien er ufarbar akkurat nå.

Må gnåles på i morgen, og jeg vet at jeg tradisjonelt sett pleier å være redux dagen etterpå (søndag). Men jeg tenker altså å rykke videre, og sette av all styrke til dette. Saken er at med skrivingen vet jeg aldri nøyaktig hva jeg skal gjøre, og ender stadig med å overraske meg selv. Det er tegnet på at du skriver et organisk, levende verk. Karakterene og historien har sitt eget liv. Min plikt er kun å få det frem, og for det må jeg ha krefter. Så til uka skal jeg ekspandere på del 16 av Tidens titaner, som ikke er helt ferdig ennå. Så blir det research til tekniske detaljer om en rettssak i boken, og nye utbrudd med galskap. Det er egentlig alt. Prøvde denne tiden, men ble altså forhindret av gneldergnålet til teknikaliteter, av alle ting, noe som er det siste jeg trenger.

Lysalv ut. De dirrende nervene må anrettes riktig sted den kommende tiden. I dette landet er jeg en forhatt mann, men jeg trenger det jeg trenger, og må gjøre det jeg gjør når jeg gjør det. Absolutt ingen annen gang og på ingen annen måte.

Spaser meg til kjerka, din jævel

Jeg har gjort horrible ting og

skal fortsette å gjøre det