Lysalv skriver for Saksyndig

Nå, på min fødselsdag, har jeg hatt min debutt på den venstrevridde(!) nettavisen Saksyndig. Her er første tekst, en oppusset utgave av en matematikers bekjennelser: https://saksyndig.com/2025/11/29/lesarbidrag-en-matematikers-bekjennelser/

Han som driver siden er ironisk nok en asperger som meg, og har på tilsvarende måte jobbet i helsevesenet. Vel, kanskje på en litt mer seriøs måte enn det jeg gjorde. Omsorgsyrket er gjennomsyret av overseksualiserte ekstroverte, sansere og følere, dermed er det en forferdelig plassering for introverte og intuitive. I omsorgsyrket var jeg the odd man out, men det er jeg jo uansett alle steder. Vel, vi vaksinemotstandere må holde sammen. Det er kamper å kjempe, seire å vinne. Slag har vært, min venn, og slag skal komme. Odin skal finne meg med hjelmen kjekt hvelvet om min isse, som jeg gjorde fra første stund da jeg som 18årig spjæling innlot meg med militæret. Det også, en malplassering. Her er en ironi: Det finnes langt sterkere menn enn meg, men det er jeg som alltid tar kampene, sjelelig og fysisk. En gang ble jeg og en elitesoldat forsøkt ranet. Hvem tror du jaget skurkene bort under hemningsløs vrede, mens elitesoldaten forble passiv? Nettopp. Jeg er den som alltid tar kampen.

Det er på denne måten jeg tar hevn mot mine fortredere. Det er ikke å stikke under en stol at jeg har blitt truet av myndighetene for min virksomhet, og at mange midwits følger det jeg gjør, i håp om å få noe på meg, kanskje bli en enda mer priviligert alfa-slave som belønning. Svina beregnet feil, fordi jeg er en av de ubøyelige på jorden, og jeg er også istand til å gjennomskue dem. Dette er del av myndighetenes Zersetzung-taktikk: https://en.wikipedia.org/wiki/Zersetzung

The Stasi used Zersetzung essentially as a means of psychological oppression and persecution. Findings of operational psychology were formulated into method at the Stasi's College of Law (Juristische Hochschule der Staatssicherheit, or JHS), and applied to political opponents in an effort to undermine their self-confidence and self-esteem. Operations were designed to intimidate and destabilise them by subjecting them to repeated disappointment, and to socially alienate them by interfering with and disrupting their relationships with others as in social undermining. The aim was to induce personal crises in victims, leaving them too unnerved and psychologically distressed to have the time and energy for anti-government activism. The Stasi intentionally concealed their role as mastermind of the operations.

Det er jo åpenlyst hva de driver med når jeg oppringes av terrorpolitiet for et dikt, og politiet nå nylig ville snakke med meg fordi jeg gjenga verselinjene i en sang. Som jeg sa til en politimann som truet meg. "Ingenting av dette nytter. Jo mer dere truer meg, jo mer vil jeg gjøre." Dette har jeg nå vist. Jeg skriver aktivt for nettaviser, og jeg deltar på offentlige podcasts, og alle steder taler jeg regimet midt i mot. Det har vært umulig for dem å lykkes med å få noe på meg, til tross for iherdige forsøk. Jeg sitter på tekstlig sprengstoff som kommer til å gå av i ansiktet deres. Mitt fremste våpen er sannheten om dem og deres egentlige natur.

Jeg er laget av et annet stoff, for jeg vet om flere skikkelser som har knekt sammen under presset. Jeg ble født i helvete, så jeg er simpelthen sterkere. Overalt der det er en kamp, skal jeg stå der. Selv en million mann bevæpnet med gevær kan ikke få meg til å forandre mening.

Men det er akkurat det. Jeg vil styrte regimet. Jeg er motstander av paradigmet, og jeg avskyr middelklassen og moralistene, paradigmets forsvarere. Jeg skriver transgressiv litteratur, rettere sagt voldspornografi, som representerer et angrep på den moralen som brakte oss i denne sørgelige posisjonen til å begynne med. Absolutt ingen andre gjør tilsvarende eller noe som ligner engang. Min vilje til makt er simpelthen større og sterkere.

For tiden er jeg i en skjønnlitterær fase, og jeg kan faktisk tenke meg å legge førsteutkastene til mitt hovedverk ute på Saksyndig. Der har vi jo vi proletarer fått nærmest blanco-fullmakt til å skrive inn det vi vil. Det kule med skjønnlitteratur er at du kan skrive nærmest hva som helst, uten at myndighetene får noe på deg. Der kan du sparke ned en negerdverg i rullestol og forakte kvinner og svartinger, og politiavskummet er fortsatt like maktesløse.

Det skal komme en annen dag, da du skulle ønske jeg fortsatte å bruke ord. Når sannhetens time er opprunnen skal striden stå med våpen, og det er det dere frykter. Dere frykter det aller mest, fordi dere vet at jeg og mine er overlegne. Europa kollapser om ørene våre. Snart er dagen her. Jeg skal ikke føle annet enn lett irritasjon når jeg sparket liket ditt ned en grøft.

Inntil videre kan jeg si til angiverrottene og politiavskummet at dere har ingenting og aldri kommer til å få det. Ingenting av deres stjålne ressurser og avskyelige løgner har noen effekt. Kan du merke det? Jeg er opptatt med å rive ned din verden. Hele ditt avskyelige paradigme forsvinner for øynene dine. Dø nå, hos oss, de verdige, har du ingen plass.

Du har ingenting, ingenting å true meg med. Intet å gjøre med all din styrke