Kulturkamp har avgått ved døden

Det er ikke med så mye overraskelse at jeg kan konstantere at Kulturkamp.no, og alle relaterte kanaler og sider har avgått med døden. På en måte blir det som å ha sett en dødsprosess pågå over lang tid, og nå, endelig, har slutten kommet. Hvorfor trakk eieren seg? Vel, visse stemmer har fortalt at det er snakk om å fokusere på sin familie og holde på en fulltidsjobb, for hvis man allerede befinner seg i en hårfin balansegang.

Jeg er ikke en narsissist som raser over at folk har en egenvilje og en egenintegritet. Enhver må bestemme hva han eller hun har kapasitet til å gi, og enhver som har ofret eller gitt noe, når man ikke behøvde, må forunnes en viss ære. Det å være åpent nasjonalist i Norge har en høy pris, og bedre menn enn meg har fått ødelagt sin psyke, eller blitt fratatt jobb og enhver karrieremulighet, simpelthen for å ha hatt en mening. I fremtiden kan det bli snakk om tvangsinnleggelse, fratakelse av førerkort og stengning av bankkontoer. Fengsling på vilkårlig grunnlag, eller engang for tankevirksomhet eller å ha hatt en følelse, er også en mulighet. Dette har alt kommet ute i vesten. I Storbritannia får du nå 2-3 års fengsler for å være i besittelse av klistremerker, eller for å (angivelig) ha hatt en følelse dommeren ikke likte. I Østerrike har noen nylig fått 6 måneder fengsel for å ha skrevet ordet remigrasjon på en plakat. I Australia har en mann fått ett å i fengsel for å ha gjort en romersk hilsen på en offentlig sted.

Linjen er den samme alle steder. En etter en trekker vi oss. Jeg er ikke en fullkommen høyretypus, da jeg er temmelig umoralsk og frimodig. Jeg står et sted mellom høyre og venstresiden, men avskyr såkalt sentrisme og konservativisme for den del. Jeg er en slags trubadur eller skald som fortsatt er patriotisk, og vil forsvare landet, og foretrekker det ekstreme i ånden, langt forbi de snevre grenser såkalt høyre og venstreside åpner for. Jeg trakk meg fra rendyrket politisk virksomhet for en stund tilbake, da Akroma avgikk ved døden som politisk entitet. Kulturkamp har nå fulgt, og andre av våre peers har uttrykt samme sentiment. De har trukket seg. De har blitt borte.

Slik jeg ser det, er dette en rasjonell vurdering. Folket kan ikke vekkes. Dette er folket som har fungert som bødler hver gang en mann har åpnet munnen. Ingen utlending har gjort meg noe. Jeg har blitt fordrevet av mine egne landsmenn, simpelthen for å ha hatt en mening, og de tok villig på seg rollen som heksejegere og som angivere. Bedre blir det ikke av at folk frivillig har puttet i seg de steriliserende såkalt 'vaksinene,' og tilsynelatende ikke har noe problem med det. Og mens landet blir ødelagt av innvandring og det såkalt grønne skiftet, som handler om å overføre verdier til billionærklassen, fortsetter de å stemme på de samme globalistiske partiene gang på gang. Om man ofrer noe, når man ikke frem. Enhver virksomhet blir fåfengt dersom man ikke kan nå politisk makt.

På mange måter kan man si at åpen nasjonalisme blir en slags lek, foruten ruten til politisk innflytelse, en ekstremsport der man leker katt og mus med myndighetene og angivere, fordi det tross alt er spennende. Den type ekstremsport er den unge manns virksomhet. Som ung kan det hende man skaffer seg visse goder, som sex, ved å kjøre mopeden sin ekstra fort, eller å være "farlig" høyreekstrem i offentlighet for den del. Men alt i alt overskrider ondene de goder man kan få med høy margin. Man blir tilslutt kvestet av å kjøre motorsykkel for fort. Og som åpen nasjonalist blir man utsatt for forfølgelse på alle nivåer av samfunnet, og står omtrent uten rettsvern. Gjør matten selv.

Det betyr at slike som oss aldri skal komme igjen, selv når en ny generasjon en gang overtar. Vår type virksomhet viste seg steril, fåfengt, litt på samme måte som det var fåfengt å henge på gata som skinhead i Norge på tidlig 90-tall. Det samme med blogger, kanaler og hjemmesider ment til å vekke folket. Begge deler medfører angrep og overgrep, uten at man får noe igjen for det. Enkelte av skinheadene ble drept, uten etterforskning. Nå for tiden står man på nippet til å få huset stormet for å ha hatt en blogg.

Har vi da oppnådd noe? Kanskje. Det er en mulighet for at en ild har blitt nøret, som skal gi opphav til det som en gang skal komme. Vesten står nå foran en krise som aldri før har blitt sett i historien. Det er snakk om en katastrofal sivilisatorisk og økonomisk kollaps. Ironien er da at bødlene som forfulgte oss, kommer til å bli langt mer blodtørstige enn det de hevdet av vi var. Normiene skal altså bli verre monstre enn de som fortalte dem et sannhetsord noensinne kunne ha blitt.

Fremtidig nasjonalisme kommer til å handle om geriljakrig og en desperat kamp for overlevelse, i ruinene av Europa og det øvrige vest. Det å rasjonelt snakke om ting på blogger, førte ikke frem, og har følgelig ikke livets rett. Da må man la det dø. Begivenhetene kommer til å gå veldig fort nå, bordet kommer til å bli satt og ryddet mange ganger, inntil man står overfor det endelige sluttspill, og da er det ikke ord som vil bety noe, ikke engang de forbannelser man snerrer mens avtrekkeren trykkes inn. Dette var hva vi advarte mot. Nå er det forsent. Vi advarte mot at vi holdt på å bli presset opp i et hjørne, til vi var presset opp i et hjørne, og da er det slutt på snakket, og advarslene. Da er det blod, klo og tann, og det er alt.

Hva som skjer da, er ikke min sak. Det er i hendene til andre menn. Du vet, de mennene med styrke og ressurser, som for all del lar være å ytre seg i dag, i frykt for å miste gods og gull, fitte og familie (forhåpentligvis atskilte kategorier). Jeg skal gjemme meg i et hjørne, og se hva som skjer. Kanskje kommer den nye dag, der jeg kan stjele noe pånytt. Kanskje kommer dagen da jeg kan tjene Cæsar, antakelig som unnværlig sjokktropp, og det er alt. Den dagen vil døden antakelig være en lettelse.

Noen sa dette til meg: Alle angrep på staten i vår levetid har kun ført til mer statlig kontroll og mindre toleranse for kritikk av systemet. Jeg ser på staten som en muskel, kan den ikke knuses må den forvitre.

Vi går under jorden nå. De finner aldri meg, og de får iallfall ikke nok på meg til å få meg fengslet. Nye nasjonalister må finne sine egne steder og arenaer å ha sin virksomhet, under jorden helst, og jeg ønsker dem alt godt. Utover det får man stole på forsynet og at det skal komme en ny mulighet til å riste av seg åket. Det åk som steriliserer menn og kvinner, gjør deg til minoritet i eget land, og offer for vold og voldtekt, uten noen sosial kohesjon eller fremtid i det hele tatt.