Intuitum

Gi at mitt sverd slår igjennom, om så en eneste gang

La meg se min fiendes fall

La meg se min fiende falle skranglende til bakken

All kraft, alt blod, til sverdet

Jeg vil ikke se noen smil, jeg vil ikke se noen øyne

Juveler i natten som bare jeg kan se

Styrke, du gud, du hadde et navn

Visdom er den dypeste drøm. Jeg ble holdt tilbake

Men jeg smakte vannet

Rennende ned en sprukken hals

Slå meg fri fra garn og nett, gift, sår, arr

Snart skal jeg dykke videre

Min munn er en elv, tennene, kalk

Tungen en slange som slår

Himmelen er liten mot min hjerne

Ymirs arv, verden, kjempens makt er stor

Tre brødre er alltid hellig

Falk, du virvler og stuper

Fiskemunn vil alltid bite

Jeg spiste kvinnens hjerte

Huler, hull, senket meg i alle samtidig

Tornemur, hva er bak?

Slyngarm velter frem, finner intet

Lett er steg over bladene

Snart skal jeg reise mitt alter

Sollys, isvann, sommer

Kongsdatter lot sitt plagg falle over mitt hode

Det er min skjebne, fra min lette slurk

Gi at timene er lange men ikke mange

Blir mye kjøring snart. Med og uten bajonett. Med og uten ereksjon