Hagen av lys og mørke - del 3

I det minste får jeg roet henne, forsikret om min gode hensikt og at nei, jeg er ikke sint da vi forlater åstedet. Der konfronteres vi med Berit. Har hun fulgt med på oss hele tiden?

«Har dere pult?»

«Jeg kan pule deg i munnen hvis du ikke holder kjeft!»

«Er du impotent eller? Hvorfor har du ikke pult henne?»

Hun står der og blokkerer veien. Det akter jeg ikke å finne meg i. Hun er bare en jentunge. Så jeg griper fatt i de smale skuldrene og dytter henne mot veggen, så hardt at hun går klar av gulvet et øyeblikk.

«Hva vi gjør er vår sak. Ikke bland deg!»

«Slipp meg, ditt svin! Hun er min venninne, ikke din. Du har nettopp møtt henne!»

«Hun er sin egen person og står ikke til rette for noen, minst av alt ei lita heks som deg!»

En heks, ja. Det kan jeg tro. Jeg står her og konfronterer en ballerina i fevinger.

«Tror du, ja! Slipp meg!

Den lille neven svinger opp og treffer meg direkte på nesen. Et øyeblikk kjenner jeg ingenting, men det er fordi det kommer til å bli veldig vondt. Jeg burde visst bedre enn å ha gått til håndgripeligheter med noen som er rødhåret. Munnen skvalpes full med blod lenge før smerten kommer, og idet skjer må jeg rykke tilbake med en smertegrimase, bøyer meg ned med hendene for ansiktet.

«AUuuuu!»

«Berit, ro deg ned!» sier Kajsa. I blothvitnende tåke ser jeg at hin furie vender ansiktet mot sin venninne for å svare, og det er åpningen jeg trenger for å unngå et nytt hedensk anslag. I fullt sprang kaster jeg meg over henne, griper hvert håndledd, og med min kropp presset opp mot hennes låses armene fast over hodet. Jeg sørger for at ansiktet mitt nærmer seg hennes, langsomt og fra flere retninger.

«Hør, du vesle. Du er heldig, for jeg legger aldri hånden på hunkjønn. Aldri!»

For å markere ordene åpner jeg munnen og spytter ansiktet hennes fullt med blod. Hun lukker de hardt stirrende øynene kun et øyeblikk, så åpner hun dem igjen, mens jeg kretser rundt og gnir nesen inntil det som nå har blitt et blodig åsyn.»

«Bevis det.»

«Hva?»

«Bevis det.»

Hun ser opp og til de fastlåste håndleddene. Langsomt letner jeg grepet. Fingrene hennes spriker og stryker forventningsfullt mot huden i mellomtiden. Så slipper jeg og lener meg tilbake. Det overrasker meg ikke det minste at ansiktet mitt kastes tilside i neste øyeblikk. Begge hennes never svinges med autoritet, og sender ansiktet mitt fra en side til den annen. Jeg passer på å stå oppreist, lukke øynene og holde nevene ned. Noen av slagene får det nesten til å svartne for meg.

«Berit!»

Det er Kajsa som har kastet seg over henne, og nå står der og holder furiens høyre innstendig med begge hender.

«Det er nok. Ser du ikke at han gråter?»

Berit smalner øynene. «Det ser ikke jeg.»

«Ikke utvendig.»

Kajsa legger hånden på ryggen på hver av oss, og med en desperat styrke hun egentlig ikke har, får hun hver av oss dyttet inn på et nærliggende baderom.

«Du har ikke brukket nesen. Jeg kan sånt,» sier Berit, mens hun tørker av seg med et badehåndkle.

«Jo, takk som byr.»

Jeg ser selvsagt det komiske i å ha to jenter i fekostyme trippende omsorgsfult rundt meg, etter at de først har fått meg skamslått. Humor er det eneste som gjør mennesket guddommelig. De får meg til å sitte, reise meg og sitte igjen, mens de ivaretar meg på alle tenkelige vis. Litt utenkelig også, for av og til får jeg faste pupper presset mot bakhodet samt et kinn. Det brenner mer enn sårene. Med sminken slike tenåringer synes å alltid ha for hende, om de så skulle være fastsnødd på Nordpolen, får de dekket over de verste merkene. Siden de har meg på så nært hold, greier de utmerket godt å avlese hvert uttrykk, hver reaksjon og det jeg forsøker å skjule. Jeg vet så altfor godt at det er de fullgodt kapable til.

«Sånn. Nå vises det nesten ikke,» sier Berit, mens hun danderer på de siste strøk. Hun senker penselbørsten og ser avventende på meg.

«Takk,» sier jeg, legger hånden henne rett på brystet, og skyver henne kontant bort fra utgangen idet jeg forlater åstedets omsorg. Det virker som hun alltid må stå i veien for meg.

Ingenting er så farlig som rødhåret vrede. Jeg vet