Hagen av lys og mørke - del 13

En oransje fargestripe kommer opp på det ene øyet. Stripen åpner seg.

Randgrid Nøtterøy:

Tar du deg av det?

Jeg blinker mot ett av svaralternativene.

Øyvind Tranøy:

Ja.

Oransjestripen rulles tilbake og forsvinner. På ferd til soverommet bøyer jeg meg ned og plukker tulla opp i sveipet. Hun holder fortsatt teddyen sin og er bevinget, og jeg holder henne. Nå senkes hun like til sengen ned, der hun hører hjemme på denne tiden av døgnet. Vingene brettes varsomt til side, så hun nesten ser ut som en sommerfugl som hviler på ryggen.

«Jeg krangler med noen av de store jentene, bare.»

Dynen brettes omsorgsfullt omkring på alle kanter, først over teddyen så hun skal godta det, så over henne.

«Men hvorfor krangler dere?»

For så vidt et godt spørsmål. Jeg tar mine funderinger på forskudd. Det er ikke sånn at jeg akkurat trenger å be til gudene for å finne svaret.

«De vil nok ikke godta mitt overherredømme riktig ennå.»

«Hva er overherredømme?»

«Det er … sånn du har det med tante Randgrid.»

Barnet får et tankefullt uttrykk. Så lyser øynene hennes opp.

«Åh, sånn!»

Jeg har nådd inn, gitt min store evne til kommunikasjon. Da gjenstår evnen til følelsesmessig tilknytting, noe jeg fortolker som å få folk til å gjøre som du vil uten å ty til trusler.

«Nå må du sove, kjære barn. Timen der øynene dine skal være åpne, har for lengst passert.»

Leppene mine er enormt store i forhold til pannen. Der nedsettes de, og dit oppå utplasseres et kyss.

«Jeg vil at tante Randgrid skal kysse meg godt natt også.»

«Det har hun allerede gjort.»

«Men det var da, ikke nå! Det må være nå, ellers finnes det ikke!»

Et støkk og en frykt går gjennom meg. Befinner jeg meg i helvete eller i et slags hedensk paradis? Hvornår falt slike visdomsord fra barnemunn? Sikkert er det at jeg lever i forandring på et forvandlet sted.

«Javel, barn av natten. Du skal få ditt store nå.»

Jeg passer på å etterlate døren på gløtt da jeg forlater rommet, så hennes avkrevde nå ikke skal lukke seg og bli til noe annet. Ute i gangen finner jeg baderomsdøren ulåst, og ganske riktig, alle er de fortsatt der inne idet jeg åpner. Mykhårshodene vendes samtlige i min retning til samme tid. Hva gjør egentlig jenter sammen på et bad til stadighet? Det er ikke til å begripe.

«Kom hit,» hveser jeg. «Ellers knekker jeg hver av de små nakkene deres og heiser dere opp som høns!»

Med vantro i øynene og åpen munn ser de på hverandre en god stund. Demonstrativt holder jeg døren på vidt gap, og ser det som skal bli mine terner marsjere forbi. Vel inne på barnerommet setter mine medhjelpere i aksjon. Fra alle tenkelige vinkler og retninger dyttes ansiktene våre mot barnet, som på en kaotisk måte overøses med kyss. Vi stanser når hun tror et smask på kinnet skal komme, bare for å overraske henne fra det usette. Tulla hviner av fryd. Gjør det uventede, og de skal elske deg. Midt i denne uttømmingen av kjærlighet kommer oransjestripen opp igjen. Jeg lar mine vesle ledsagersker overta, og lar teksten rulle hurtig forbi:

Situation: Possible assault

Perpetrators: Group of females

Ethnic profiling: Not target group

Pattern recognition: Not assault. Signs of affection are being displayed in social group-event

Commitment to action: None

In case direct intervention is deemed necessary, lights will turn on and blink rapidly, and a sonic blast of 130 decibels will be directed at target individual or group for 5 seconds. If assault does not cease, the sound wave will be increased to 160 decibels for a further five seconds. If assault continues, a sound blast of 180 decibels will be committed indefintely as long as target individual and group is in range. Electric jolts, stink bombs, blinding lasers or gunfire unavailable on this platform. Note: A sonic shield will encapsule child(ren). At 180 decibels, shield won’t be sufficient to prevent hearing damage. View more about regenerative ear cell treatment here. View more about treatment for psychological shock here.

Contact listed intervention services (Automatic)

Local police unit (not recommended): Negative

View more about why contacting the police is not recommented here. View more about legal advice for alleged murder here.

Insurance sercurity service (not recommended): Negative

View more about why unarmed security guards might not be enough to stop a house invasion here.

WeShootIntruders Inc. (recommended): Negative

View more about your hired mercenary group here. View more about helicopter and armoured deployment here. View more about our free disposal of bodies here.

EvacuateTheCountryNow Inc. (not yet recommended): Negative

View more about relocating to a zone outside the EEC here. View more about waiting for transportation at pickup zone before the terror unit arrives here. View more about economic implications and future employment here.

I den endeløse strømmen med informasjon, som jeg og alle av min generasjon er øvet til å hurtig prosessere, kommer det opp noe interessant:

Contact listed guardians

Randgrid Nøtterøy

Status: Legal guardian

Conditon: Armed

Contact: Negative

Iselin Skjærvold

Status: House owner

Conditon: Armed

Contact: Negative

Øyvind Tranøy

Status: House resident

Conditon: Unarmed. Present at location

Contact: Viewing display

Adminstrative rights: Limited

View more about administrative rights here.

Jeg blunker meg inn på den siste menyen. Jeg vil teste, og forsøker å stenge ned den usynlige vokteren.

ACCESS DENIED

Rights to system has been denied by: Randgrid Nøtterøy

View more about sending an appeal here. View more about your current rights of access here.

System status: Monitoring

Situation: Pending

Hun stoler altså ikke på meg. Så interessant. Vel, det vil forandre seg. Det skal jeg sørge for.

Jentene har fortsatt med sitt kjærlige angrep. Det faller dem nok naturlig, og de har til og med åpnet tullas nattkjole for å få tilgang på naken hud å kysse. Etter hvert avtar til og med gledeshvinene, og en tretthet setter inn. Det er nok alt for mye. En hel dag med å løpe rundt som en villhest, og nå flere inntrykk enn små sanser kan håndtere. Den lille hjernen hennes kommer til å være avslått snart. Akkurat som vi hadde til hensikt.

«Tante sier at jeg har leggetid klokken ni. Når har dere leggetid?»

«Langt, langt senere, om i det hele tatt,» sier Line.

Dette var vanskelig å forstå, og barnepannen rynker seg.

«Tante sier også at jeg får være oppe et kvarter lenger, hver gang jeg har bursdag. Så da må dere ha hatt mange flere bursdager enn meg.»

«Vi har blåst ut litt flere lys,» sier Berit. «Hvis vi fikk noen kake.»

«Men jeg forstår ikke … hva er et kvarter?»

«Det er en fjerdedel,» sier jeg.

«Hva er en fjerdedel?»

«Det er en på fire. Som deg.»

Kommunikasjon, min venn.

«Åh, sånn. Tenk at dere nesten aldri har leggetid.»

«Blir man gammel nok får man leggetider igjen, skal du se,» sier Kajsa.

Idet øynene begynner å glippe, og hun synker kraftløst ned sammen med teddyen, rekker hun likevel å si noe avslørende. En lubben hånd løftes mot meg.

«Han vil være pappen til dere alle. Det har han sagt. Så da får nok dere kanskje leggetid også.»

I soverommets stillhet vendes alle mykhårshodene mot meg. Jeg låser blikk med Berit. Det ville vært en triumf, men jeg blir klar over at også jeg har rødmet.

Vi lukker døren mykt da vi forlater stedet. Best at ingen lyder får trenge inn nå. Snart er det ny dag, og hun kommer ikke til å huske at hun ville ha døren på gløtt når hun stormer ut.

Nå som det ikke er noen små vitner kan jeg igjen bli mitt hemningsløse selv. Så vel ute i gangen fanger jeg jentene rundt midjen og manøvrerer dem inn i en liten sirkel, hvor jeg kan utsette dem for en brutal gruppeklem.

«Takk. Jeg sa jo at jeg skulle få barnerommet til å lukte som fisk, og nå gjør det jo det, siden dere har vært der inne! HÆ HÆ HÆ!»

Frøknene ristes kraftig med armene mine slengt over sine smale skuldre.

«Drittsekk!» sier Line.

Like fullt kysser jeg brunetten rett på kinnet. Det blir Kajsas tur. Blondinekinnet kysses. Som vanlig gjør hun ikke motstand, og jeg får nesten dårlig samvittighet over å være så vulgær med henne. Hun har nok en altfor fintfølende natur til den type snakket.

Jeg slipper mine ofre og nærmer meg Berit. Idet jeg bøyer meg frem for å gi rødtoppkinnet et smask, snur hun på ansiktet i siste øyeblikk, og leppene våre møtes. Øynene mine spretter opp i overraskelse, mens hennes er lukkede. Hoftene har hun fanget inn med et fast grep, så kysset kan vare. Hun er pasjonsfrukt og lidenskap i en og samme pakke.

«Ser deg senere, kjekken,» sier hun og slipper meg fri.

Det er relativt vaklende at jeg går derifra. Jeg vet ikke hva jeg drev med eller egentlig skulle, og bryr meg heller ikke.

Dataen åpnet denne spontant da jeg skulle publisere, så da må jeg følge gudenes vilje og bruke den. Dette er jo en form for tenåringskjærlighet, så da passer det godt med tyggegummipop