God jul og nyheter fra Lysalv

Alright, da er det like før jeg reiser nordover til julen. Det kan hende jeg blir borte i 11 dager eller så, beroende på visse ting. Det er hard for en kunstner å være borte fra sitt arbeide i så lang tid, spesielt når man er på en rull. Jeg vet dessuten av erfaring at jeg vil få lite eller omtrent ingenting gjort når jeg ikke har privatfred eller engang en egen skrivepult. Snart er det nye året her, og da er det på den med ny giv. I mellomtiden vil jeg ønske nesten alle mine lesere til lykke med julen. Unntaket er angiverne som jeg ønsker en snarlig og smertefull død, gjerne under min egen hånd. I skoleverket har man ansvaret for sin egen læring, visstnok. I voksenlivet ønsker jeg meg ansvaret for egen dreping.

Denne siden har omtrent 20-30 unike lesere hver eneste dag. Det er et stort fremskritt fra den tidligere bloggen, hvor jeg hadde rundt 6-9 dedikerte lesere daglig. Dette forandret seg da angiverne var på ferde, og da rydde det inn med hundretall unike treff dagen. Disse udyrene var overhodet ikke interessert i kunst og innholdet, kun å finne noe som kunne frembringe skade. Dessverre er analyseprogrammet mitt nå såpass stilt at jeg bare får oppdateringer hver tredje dag, så det kan være litt overlapp. Men mitt anslag er at jeg må ha minst 20 unike lesere dagen. Det er ganske bra. Jeg har forlengst gått av alle mainstreamplattformer, og det jeg opplevde der gjorde meg dypt rystet. Det mest nedrige, og det er noe jeg aldri vil tilgi, var å bli angitt til terrorpolitiet for et dikt av en kvinnelig kiosklitteraturforfatter. Jeg ønsker altså ikke for stor oppmerksomhet fra mennesker som ikke tenker lengre enn nesa rekker (nordmenn flest), men jeg ønsker oppmerksomhet for tankevirksomhet og kunst.

Med meg går det stort sett bra, bortsett fra at jeg har lite med penger og alltid synes å bevege meg på en knivsegg fra måned til måned, med null økonomisk overskudd. I dag reparerte jeg en sykkel i en ganske komplisert operasjon, og det er imponerende til meg å være. Jeg interesserer meg nemlig svært lite for praktiske ting. Samtidig går det nednom og hjem med vestlig sivilisasjon. Hva kan gjøres? Kan noe gjøres? Vise menn har torturert seg selv med denne problemstillingen i årtier. Inntil videre er det viktig å tale katedralen midt i mot, før man jevner alt sammen ned med jorden.

Her følger noen nyheter på diverse områder:

Erotikk: Det har ordnet seg med erotikken. Jeg har tatt i bruk et cloudprogram som heter Mega, hvor jeg etter litt strev og bruk av AI for å lage kode endelig greier å embede videoer. Embeding er kritisk for seertallene, noe jeg nå ikke har oversikt over, da Mega ikke viser noenting av hvor mange seere jeg har. Det hindrer i den minste den sykdommen at jeg klikker rundt hver dag på en manisk måte for å få et lite dopaminhit. Etterhvert som jeg ekspanderer materialet, vil jeg måtte betale. Det blir dyrt, ettersom jeg, tro det eller ei, betaler for både google, word, weebly og hostinger i disse dager. Legg til en til. Ved neste installasjon av windows vurderer jeg å stryke google og heller bruke Megas cloudservice app hvis den er noen tess. Det at jeg har weebly ennå skyldes bare egen latskap i å få arkivert ting. Word betaler jeg for, fordi jeg kan å bruke det og ikke orker å gå over til libreoffice. Mitt arkiv blir ennå mer rotete på den måten. Så ja, pengene renner ut, og jeg er blakk.

Tidens tann: Vi har tatt en pause til over julen. Føler jeg i lang tid har gått på tomgang med energien, og det har også vært en del tekniske problemer. Dessuten har jeg ikke fått til å oppdatere med hver sending jeg har gjort her på denne siden, simpelthen fordi jeg er lat/rotetete/nervevrak. I en av sendingene var det noe jeg gjerne ville sagt, men som jeg gikk glipp av. Podcastformatet i seg selv hindrer at man kan gjøre modifikasjoner. Enkelte av sendingene jeg planlegger er ganske komplekse, og det krever research/arbeid, som ad nødvendighet vil berøre mitt skrivearbeid. Mitt arbeid med "Hagen av lys og mørke" foregikk i en stadig strid med min egen alkoholisme, sendinger med Tidens tann og folk som vekket meg grytidlig om morgenen flere dager ukentlig ... Men jeg pulte på og trumfet igjennom. Nå har jeg også sluttet med alkohol. Podcastformatet gir en autoritet, reach og gravitas jeg antakelig ikke har tilgang til andre steder, spesielt som skikkelse med et offentlig navn og ansikt. Jeg har også lært mye under disse sendingene. Læreren som doserer på talestolen ender med å bli belært, og det er en god ting. På en måte representerer mitt engasjement med Tidens tann en slags hevn, etter at jeg ble slaktet for mine egne innspillinger back in the day. Min motpart er langt mer sosialisert og har en stødig persona/ansikt utad. Gjennom han har jeg altså fått tilgang til nye evner når det gjelder fremføringer og kommunikasjon. Når man vinner, er det bare å fortsette.

Saksyndig: Det er ikke å stikke under en stol at jeg synder med Saksyndig. Redaktøren der er som Elon Musk en ytringsfrihetsabsolutist, dessverre uten pengebingen, og har uttalt at både Tore Tvedt og Varg Vikernes i teorien er velkomne til å skrive der. I forhold til de narsissistene er jeg ti tusen ganger mer nyansert, og det er slett ingen nyanse - he he! For arkivet, jeg er også en ytringsfrihetsabsolutist. Jeg har altså fått en genial blancofullmakt til å publisere mitt trangsgressive materiale som føljetong hos Saksyndig. Det jeg vil gjøre er å etablere kronologien til min roman Skiringssal og få materialet opplastet fortløpende. Det hjelper storligen på min egen skrivemotivasjon og gir meg en eksponering jeg ellers aldri ville ha fått. Jeg har jo beklaget meg i årevis over at jeg mangler en arena. Det er antakelig utenkelig at den kulturelle klasse ikke vil gjøre alt i sin makt for å blokkere meg på de måtene de kan når det gjelder min skriving, derfor gjelder det å omgå dem og etterlate dem som de dinosaurene de er. Dessverre er leserne fortsatt nordmenn. Jeg la merke til at med mitt forenklede materiale med et lettforståelige budskap, ja der blir nordmenn engasjerte og gir kommentarer. Men der du introduserer kraft eller det komplekse blir nordmannen taus. Det er et av verdenshistoriens minst kultiverte folkeslag. Dog, det er jo ikke i Norge min skjebne som kunstner blir avgjort. En annen fordel er som sagt at romanformatet gir en enorm frihet. Ingen kan røre meg, selv om jeg bryter med alle tabuer teknokratene/jødene/de kristne har lagt over oss. I mitt verk kaller jeg svartinger svartinger, håner mulitkultur og vaksinene, fantaserer om vold mot såkalte autoriteter og får voldtatt en ku på kjøpet. Alt er altså som det skal være på fiksjonens område. Så lenge jeg har materiale vil Sansyndig antakelig poste innleggene mine tre ganger i uken, med opptil 3000 ord hver gang. Kickass. Kanskje vil jeg nå en kultivert leser, kanskje noen med fransk blod? Det er lov til å håpe.

Av andre ting. Jeg mener fortsatt alvor med å få egenpublisert de delene av Skiringssal som er ferdigstilt, etterhvert også på engelsk, men jeg venter på en bokvurdering fra en venn, i fall det er noen roterende kne (intern referanse for dårlig skriving) som trenger å rettes. Min romanskriving har tatt seg opp, og det er antakelig det jeg for det meste vil drive med det neste året. Filosofien lider, da, siden jeg ikke har endeløst med energi og ikke er et universalgeni. En annen ting er at jeg tilsynelatende har sluttet å lage videodikt. Det er vanskelig å motivere seg med bare 20 seere for hele videoens levetid.

Så! Med mindre du er en angiver, betrakt deg nå som omfavnet av Lysalv. Selv om jeg elsker dere alle, kan jeg ikke omfavne dere alle personlig. Det eneste løfte jeg kan gi er at det blir nye kamper, for meg og for dere, og det ligger i sakens natur at her ligger kimen til triumf og visjoner av sønderslåtte fiender, trykket ned i likgjørmen under klaprende hestehov. God jul, og måtte de hedenske guder gjøre sine nærvær og rike gaver kjent for oss alle!

Arkivmateriale av Tranås i samtale med politiet for sin kunstneriske virksomhet i 2025