Forandring av sidens innhold

Jeg har relativt dårlig nytt. Jeg har støtt på flere sett med uløselige problemer hva gjelder siden. En venn har sagt at han er villig til å hjelpe meg, men jeg tror ikke noe kan gjøres. Man må huske på at jeg bruker en forenklet builder og ikke Wordpress direkte, og jeg har ikke nervekapasitet til å forholde meg til teknikaliteter i tillegg til kunstens krav.

Så hva er problemene? Innholdet som skal være passordbeskyttet, er egentlig ikke det. Man kan passordbeskytte en hovedside, men ikke blogginnlegg laget til en hovedside, og dette er satt i stein. Det betyr at har man lenken til innlegget, kommer man rett inn. Google har endog indeksert de av innleggene mine som skulle vært passordbeskyttet, så man finner dem ved et enkelt google-søk.

Jeg kan ikke ha det sånn. Jeg vil overhodet ikke utlevere meg selv til mine mange fiender ved å skrive personlige innlegg de kan komme inn på. Bare muligheten er uutholdelig, og hvem vet hva de kan tenkes å gjøre med materialet de får fatt på? Det er også uakseptabelt å bli politianmeldt nok en gang for fiksjonstekster, noe monstrene vil gjøre det sekund de får muligheten.

Løsningen blir å legge fra meg personlig skriving og tekster med frimodig innhold, og heller rette den energien mot seriøs skriving. Jeg er i et sent stadie i livet, og begynner å få dårlig tid. De tingene jeg skal gjøre, må jeg gjøre nå. Sensitivt materiale som absolutt skal være beskyttet vil jeg putte på Proton Drive, så får de som har passordet bruke det for å laste innholdet. Skiringssal vil altså bestå av linker til beskyttede tekster og videoer, samt porno. Porno er det ikke så farlig med. Det er uansett kun knyttet til et alias og ikke min person. Jeg har dog merket at det på uforklarlige måter bør være bak en hovedside med passordbeskyttelse, hvis ikke rennes siden ned av besøkende fra Saudi-Arabia og USA, pornoens hjemland. Jeg antar at de finner frem her ved å foreta reverse image søk på bilder, og da popper siden min opp. Det kan bare virke forstyrrende. På et eller annet vis må passordbeskyttelsen hindre den type trafikk.

Men google stopper ikke der. De indekserer mine passordbeskyttede deler, men nekter å indeksere selve siden, så det kommer opp i noe søk. Dette når selv Vigrid og Eyvind Berge kommer opp i google-søk. Grunnen er veldig teknisk. Jeg har et sånt panel der man kommuniserer med google og kan justere siden. Saken er at de krever at for hvert innlegg skal det være kun en video, og at denne må være klart definert. Lager man et innlegg med mye forskjellig innhold, eller flere sett med videolinker, blir siden ikke indeksert. Dette er også satt i stein i henhold til regler. Hvordan man kan få dem til å forstå at dette er blogginnlegg, virker helt umulig. Dette er noe helt nytt de har introdusert. Vel, jeg vil ikke ha det sånn. Jeg nekter å godta et tyranni der jeg fortelles hvordan jeg skal strukturere siden. Så jeg gir google på båten.

Den russiske søkemotoren Yandex viser Lysalv.com som første resultat, på søket etter den lysende alv. Samtidig er ikke min gamle side preget av tilsvarende problemer. Der kan jeg lage flere videoinnlegg i en post, uten å bli avlistet. Så det er ulogisk. Dette vil hindre mye av trafikken til siden, men det er like greit.

Jeg har erkjent dette. Jeg har det ikke i meg å være en artikkelskribent som skriver jevnlig, eller en som driver et større nettsted. Kommentarfelt for småsteder er forøvrig alfa og omega. Det er alltid interessant å følge med på hva folk sier, noe som gjør at Derimot kan konkurrere med det større, men kommentarløse Steigan, som eksempel. Å drive en vellykket side krever energi, og det er en energi jeg ikke er villig til å gi. Jeg har andre oppgaver enn å være småskribent, kommentator, aktivist eller mediepersonlighet. Det jeg trenger er altså et fullstendig skifte i paradigme. Jeg trenger å skrive seriøst igjen. Denne siden vil altså være et sted hvor jeg deler det omkringliggende jeg tross alt har gjort, samt de kritiske verker etterhvert som jeg får fullført. Dels vil det være et personlig arkiv, dels vil det være for mine fåtallige venner, med muligheten for andre besøkende. Da er det viktig at jeg har en uangripelig front. Dette er en seriøs side, og jeg må verne den fra alle som forsøker å rive meg ned. Det er altså veldig greit at siden er obskur og ikke er lett å finne frem til.

Uansett hvor godt skjult jeg er, vil det bare være et spørsmål om tid før onde øyne igjen vil lese med lupe. Jeg er nå aktiv på twitter, og der linker jeg til siden, samt mine Lysalv-kanaler. Det er flere faktorer i virksomhet, og jeg kan ikke gå helt under jorden. Hovedlinjen er at jeg skal skrive seriøst, samtidig som jeg kan vise frem det jeg gjør. Men da vil et eller annet uhyre snart være her, og da er det viktig at det ikke finnes noe som kan brukes mot meg. Angivere i 100IQ sjiktet vil stoppes av det første passordet, kanskje. Angivere i 120IQ sjiktet vil grave dypere, bare siden blir stor nok, og det vil den jo før eller senere bli. Jeg må være insulert.

Det er nærliggende å oppgradere boomer-hjernen. Det er ikke 2006 mer, og sensuren tilspisser seg. I Europa vedtas det nå lover der man kan bli fengslet for å hatt en mening. Våre samfunn faller fra hverandre i rekordfart, og et desperat regime vil lete etter en syndebukk. Jeg skal sørge for at det ikke blir meg. Disse tekniske problemene kan være en velsignelse i forkledning, for nå blir jeg dyttet i en retning hvor jeg prioriteter det viktigste. Man kan si at siden 2017 gikk jeg ut i offentligheten for fullt. Alt for å promotere innhold. Nå, i år 2024, velger jeg heller å forholde meg til det substansielle. Jeg har satt vognen foran hesten, og gjort det lenge. Gjøre først, så bekymre seg over promoteringen. Som Agnar Mykle er inne på, en kunstner gjør sin gjerning hovedsaklig for seg selv. Dersom mitt liv er en evig gjenkomst, vil jeg ha fått fullbyrdet noen av bildene og stemmene jeg er svanger med. Bare slik kan jeg dø i fred. Menneskene har vist seg å være uhyrer, og bør være en ikke-faktor for de fåtallige få av sjelens nobilitas.

De personlige innleggene som nå ligger på Skiringssal, vil etterhvert flyttes over på min lukkede Gab-gruppe, som antakelig snart vil arkiveres og gjøres om til PDF. Jeg har bittert erfart at min gravitas ikke er stor nok til å få selv mine venner til å skaffe seg en konto et sted de ikke er fra før. Etter det vil alle tekster, små som store, som ikke er offisielle ennå, finnes passordbeskyttet på Proton Drive, og de vil lenkes til herifra. Utenforstående vil kun finne linker de ikke kommer inn på.

Men det er mer. Jeg må liste opp porno-delene til google og si at dette ikke skal indekseres. Denne blokkeringen varer kun i seks måneder, og jeg er usikker på om jeg kan blokkere flere innlegg. Så i lengden kan det hende at jeg må sende selv pornoen til Proton Drive som bilder i zip-filer, og heler ha kommentarene som tekstdokumenter ved siden av. Gråt ikke, min venn. I det minste vil bildene da være i fullkvalitet, noe som er viktig for en kjenner. Alt i alt, begrensningene er ulogiske og gjør visse deler av min edle virksomhet, amputert.

Nå har det vist seg at kommentarfeltet kobler ut og bugger ut siden hvis du har hatt for mange lesere. Det er en del av en ploy for å få deg til å betale for tjenesten. Ikke verdt det, spesielt med tanke på hvor få det er som kan tenkes å kommentere. Tjenesten inkluderer heller ikke muligheten til å laste opp bilder, slik som Disqus. Så med det sletter jeg widgeten fra Common Ninja, og unnlater å ha et kommentarfelt. Underskrev aldri en kontrakt på at det skulle være perfekt, men raserianfall, det fikk jeg.

En annen betrakning er at det var mye lettere å lage innlegg på Weebly. Enklere og rett frem. Det passet godt til bloggformatet, men det er jo det jeg beveger meg bort i fra. Her er formatet og tilgjengeligheten bedre, vil jeg si. Dessuten er min gamle side infisert med skikkelser så skrekkelige at jeg er nødt til å riste dem av meg. Tar jeg opp Weebly igjen, må det være med et nytt domene. Blogging og småskriving er dog en forgangen tid. Istedet for å kretse rundt meg selv og materialet, vil jeg nå endelig oppsøke det med åpne armer. Det er i disse begrensningene at min sanne natur anspores, og jeg kan endelig vise hvem jeg er.