Filosofisk dialog - Maleren

Lys: Noen ganger har jeg bare deg å snakke med

Mørk: Jeg er en god samtalepartner

Lys: Kan ikke være uenig

Lys: Det er pinlig, for nå skal jeg snakke om ett av de vageste konsepter jeg besitter

Lys: Likevel har jeg en formening om at det er svært viktig

Mørk: Hva skjedde?

Lys: For lang tid tilbake var min mor medlem av Rosenkorsordenen

Lys: En mannsfigur forsynte henne med masse bøker

Lys: En del av disse bøkene har kommet meg i hende

Lys: Andre bøker, fra andre kilder, beholdt hun selv, som del av en arv

Lys: Men ingen kvinne vil lese boken jeg hensikter til

Lys: Jeg sikter til The Serial Universe av J.W. Dunne fra 1938

Lys: Den mannen var en ingeniør-typus, og jeg misliker gjerne ingeniører

Mørk: Hvorfor det?

Lys: Fordi de ikke kan skrive

Lys: Ikke misforstå, disse mennene kan ting jeg aldri vil mestre

Lys: Jeg finner dog deres større forståelse mangelfull

Lys: I denne boken ble jeg likevel fullstendig overveldet av inspirasjon

Lys: Jeg tror ikke jeg greide å lese boken ferdig, og det er en større dybde der

Lys: Som jeg kanskje kan undersøke senere

Lys: For øyeblikket er det viktig å få en viktig hovedtanke ned på papiret

Mørk: Hvorfor kan du ikke lese videre?

Lys: Boken er pakket ned, og jeg kan ikke pakke den ut, siden jeg bor i et rothus med lite plass

Lys: Bøker har det gjerne med å overvelde meg. Stemmene blir for sterke

Lys: Som min gnostiske lærer sa til meg: Dåren og den vise leser få bøker

Mørk: Du savner ham

Lys: Visst gjør jeg det. Han ringte meg en siste gang

Lys: Hvor stammer nå den ariske rase fra? Det er Atlantis

Lys: Det er hva han mumlet

Lys: Dette er hva som plager meg. Jeg mener at jeg er både en dåre og vis

Mørk: Du har gjort to gjensidig utelukkende ting gjeldende på en gang

Lys: Ja, og det er det bare narsissister som gjør

Lys: Men jeg mener jeg overskrider selv narsissisme. Paradokset er flere faktorer som har blitt enet i en knute

Lys: Og mye av min tenkning handler nok om å finne og forløse paradokser

Lys: I dette tilfelle kom jeg nylig tilbake til det jeg hadde tenkt om boken, under en sterk rus

Lys: Jeg formulerte den helhetlige tanke jeg kom frem til den gang, uavhengig av formeningen om ytterligere dybde

Lys: Og denne gangen er det viktig å få det nedfelt

Lys: Fordi jeg kanskje ikke får flere sjanser

Mørk: Jeg vet om denne rusen

Lys: Klart du gjør. Du var der

Lys: Da vet du hva som skjer etter

Mørk: På grunn av meg, og på grunn av det du så, blir ditt hode fylt med lys

Lys: Jeg gråter. Mine tanker blir helt guddommelige. Det er slik det føles

Lys: Men kanskje er jeg gal

Lys: Jeg tenkte: Nå har jeg formulert det. Hovedtanken er her. Dette er det jeg kom frem til den gangen. Og det er viktig

Mørk: Du har steget i den åndelige verden, men i den fysiske verden synker du

Lys: Det er prisen

Lys: Det er den pris jeg har betalt hele livet

Lys: Fordi jeg velger det

Mørk: Tiden blir kortere

Lys: Tanken større

Mørk: Verdt det?

Lys: Hvem vet

Lys: Jeg har vel ikke svar på alt

Lys: Men dette er hva jeg anspores til. Dette er hva det har blitt

Lys: Jeg kan ikke hjelpe for min natur

Mørk: Du kjenner mitt nærvær. Jeg vet hva du så

Lys: Det er fryktelig. En ond kvinne. Med grønne øyne

Lys: Frykteligere er hva hun gjorde

Lys: Fråden står om munnen min

Mørk: Fordi dette er deg

Lys: Det både er og ikke er

Lys: Det er prisen jeg betaler

Mørk: Fortell meg om denne tanken, som er viktig, og foreløpig, og som er bygget på en ytterligere dybde

Lys: Ja. Min kunnskap kommer ofte i ukontrollerte glimt

Lys: Ta imot gaven som gudene skjenker

Lys: Nå gir jeg gaven videre

Lys: Jeg skal her snakke om et tenkt eksempel, som presentert i boken, og vise hvordan det gjenspeiler kjensgjerninger i virkeligheten

Lys: Hva Dunne mente om saken vet jeg ikke, men det var nok snakk om en slags tidlig streng-teori

Mørk: Du mener antakelig at det er viktigere hva du mener om saken

Mørk: Det er likevel veldig teoretisk. Konseptet tas til inntekt for virkeligheten. Konseptet gjøres endog større enn virkeligheten

Lys: Du kjenner meg. Konseptet er et påbygg av virkeligheten, og må dele virkelighetens grunntrekk

Lys: Slik Schopenhauer og Nietzsche mente at viljesbegrepet selvsagt ytterst sett er arbitrært valgt, er det likevel det nærmeste vi kommer

Lys: Her er det tenkte tilfelle

Lys: Det er sommer. En mann står på plenen og maler. Med pensel og palett, lerret og stativ

Lys: Han maler det han ser. Trær. Gress. Bekker og bebyggelse

Lys: Bak står en mann og maler ham

Lys: En tredje mann maler han som maler maleren

Lys: Og slik fortsetter det, i en endeløs rekke

Lys: Bær i hu at alle malerne gjør sitt beste. De maler det de ser. En gjengivelse etter beste evne

Lys: Etter hvert vil detaljene på et lerret svinne ut av syne, samme hvor god maleren er.

Lys: Det er et bilde av et bilde av et bilde

Lys: Dunne kalte det for en regresjon

Mørk: Jeg skjønner at dette opprører deg

Mørk: Dette er en analogi over virkeligheten. Arbitrært, men det nærmeste vi kommer

Mørk: Og det kan videreføres i talløse andre eksempler

Lys: Samt i virkeligheten

Mørk: Viktigst er dette, enklere og mer klargjørende

Mørk: Øyeblikk følger øyeblikk, som en etterligning av hverandre

Lys: Bildet av malerne blir fjernere og fjernere for hvert bilde. Detaljene svinner av syne

Lys: Tilslutt fører øyeblikket tilbake til seg selv

Lys: Skjønner du hva det betyr?

Mørk: Det gjør jeg

Mørk: Du kan gjerne liste det opp

Lys: For det første viser det at Nietzsche, og hedningene, og hinduistene, hadde evig rett

Lys: Mest rett hadde Nietzsche

Mørk: Hellig vorde hans navn

Lys: Hellig er det sannelig

Lys: Universet er et ubrytelig hjul, hvor hvert øyeblikk er låst fast til det annet

Lys: Aldri kan de brytes. Aldri kan de forandres

Lys: Jeg ser dette hjulet for meg. Det er glatt og hvitglødende, som et eneste enhetlig bånd

Lys: Langsomt kurver det seg på sin ferd gjennom mørket

Lys: Der blir jeg dratt med

Mørk: Det fyller deg med skrekk

Lys: Som Odin visste, tenkeren er sjelden lykkelig

Lys: Universet er altså syklisk. Videre, hvert øyeblikk er allerede avgjort

Lys: Skjebnen er bundet og det finnes ingen fri vilje

Lys: Når jeg dør, skal jeg bare våkne til mitt første øyeblikk i mors liv

Lys: Når vi dør, skal vi våkne til vår fødsel. Det er en evighet i mellom

Lys: Det er en evighet imellom, som med hjulet går som et blunk

Lys: Det er en evighet imellom, som jeg ikke deltar i

Lys: Derfor oppleves hele mitt liv som kontinuerlig

Lys: Hjulet ruller bare tilbake til sin opprinnelige plass, der jeg atter er tilstede

Lys: Hver smerte og hver glede er gjenkommende og bestandig

Lys: Jeg skal alltid kjenne dette, jeg skal alltid oppleve dette

Lys: Min skjebne er allerede avgjort, og forandring er ikke mulig

Mørk: Akkurat som Nietzsche sa

Mørk: Men nå har vi gitt forklaringen på det han bare fremla som mulighet

Mørk: Vi har altså gjort noe selv han ikke gjorde

Lys: Jeg skal si deg en ting til. Dette er grunnen til at jeg er hedning

Lys: Hedendommen hadde rett

Lys: På motsatt hold fremhevder kristendom og diverse lovreligioner en lineær tid, fri vilje og med det muligheten for moralske valg

Lys: Alt dette er feil

Lys: Vi er bundet av skjebnegudinnene og vår lagnad er allerede gjort

Lys: Ingen kan noe for hva de er

Lys: Jeg kan straffe og drepe, men jeg er mer nåderik enn den Gud som kaller seg nåden selv

Lys: Fordi ingen skapning fortjener helvete

Lys: Tiden er syklisk

Mørk: Hva mer gjør deg til en hedning?

Lys: Jeg er en perspektivist av Nietzsches skole

Lys: Blake hadde rett når han sa: Slik en mann er, slik ser han

Lys: Men vi må ta det videre. En mann former den virkeligheten han ser

Lys: Derfor lever hver av oss i sin egen gjenspeiling

Lysalv: Alt vi kan oppleve er vårt gjenskinn over tomhet og meningsløshet

Mørk: Homer sa: Det er like mange måter å leve på som det er menn

Lys: Ja. Det må være fordi hver mann har sin egen sannhet

Lys: Noen delt sannhet finnes ikke. Heraklit tok altså feil da han sa at sannhet er felles for alle

Lys: Det er som perspektivist at jeg kan si at det er logisk å være polyteist, og tro på mange guder

Lys: Fremfor en eneste Gud som skulle representere sannhet og alt det der

Lys: Alle representerer vi visse krefter, og den fremste innehaver av disse kreftene kan kalles en gud

Lys: Jeg tror heller ikke på noen skapelse. Universet har alltid vært til, og har bare vekslet mellom tilstander

Lys: Følgelig er det ingen kilde. Hvert punkt er alle tings opphav

Lys: Jeg tror heller ikke at alt er tanke, eller at loven av tiltrekning er virkende. Ting er mer komplisert

Lys: Viljen var her før forestillingen

Mørk: Fornektelse er ditt navn

Lys: Hvis ikke var jeg ikke lys. Falsk tro er kilden til mange feil

Lys: Som Goethe sa det, parafrasert fra minnet: Når grunnverket er feil, blir alt feil siden

Mørk: Kan jeg komme med en innvending?

Mørk: For jeg vet at tvilen var i ditt hjerte, sent en natt

Mørk: Hva hvis det malte bilde ikke blir gjengitt etter største kunstferdighet?

Mørk: Hva om øyeblikkene ikke henger sammen?

Mørk: Vil det ikke da være tilfeldig hva som males?

Lys: Det er hva jeg ønsker, variasjon, iallfall så lenge noe av meg kan være tilstede

Lys: Men som Schopenhauer var inne på: Kausalitetslinjen kan ikke brytes

Lys: Og som jeg selv tenkte på et venteværelse. Fjernet du et eneste atom fra universet, trakk du ut badeproppen for tilværelsen

Lys: Øyeblikket er bundet til det andre øyeblikk, ja alle av dem

Lys: Derfor må malerne gjengi det de ser

Lys: Så mitt liv er ikke variasjon og en forhåpentlig kjerne

Lys: Bare unikhet og konsistens gir opphav til noens evige tilstedeværelse

Lys: Tilfeldigheter og variasjon finnes ikke, og hvis det fremstår slik, i et paradoks eller kvarkens tvetydighet, er det bare fordi tingen er strukket tynn over universet

Lys: Tror du jeg ønsket dette?

Mørk: Du er ikke gal. Du har gjennomskuet eteren

Mørk: Og med det forøkes din smerte

Mørk: Ordene dine, og selve ditt grunnvesen, blir mistrodd alle steder

Lys: Spesielt blant nordmenn

Mørk: Andre ville drepe deg, kan hende

Lys: Sikkert. Sannferdighet og ekte viten om eteren er forhatt

Lys: Mest forhatt er å ville det beste, altså ha en godartet natur

Lys: Siden jeg vil det beste, vil jeg den beste

Mørk: Du er ikke uten hensyn

Lys: Nei, det er gjerne ikke slik for de med litt utsyn

Lys: Nå skjer det igjen

Mørk: Hva skjer?

Lys: Et nærvær og en stemme, kanskje flere

Mørk: Jeg merker ingenting

Lys: Nei, det er ikke del av din verden

Lys: Knapt jeg kan sanse det

Lys: Men hva enn det er, er det svært mektig

Lys: Det er fra tårnet, byggverket over min person

Lys: Foreldre, kolleger, min krets og alle fiender

Lys: Det er deres stemmer

Lys: Og de ønsker meg død

Mørk: Hva mer sier de?

Lys: At jeg ikke duger, og at ingen interesserer seg for dette uansett

Lys: Det siste stemmer jo

Mørk: Viljens dype rumling varsler om en stor elv

Mørk: Kanskje kan du fortsatt fødes

Lys: Ikke om stemmene paralyserer, lemlester og dreper meg

Mørk: Bare som død er du virkelig død

Lys: Ja. Men om jeg ikke kan overvinne stemmene, vil ingen av mine drømmer bli virkelige

Mørk: Riv tårnet

Lys: For å komme tilbake dit vi var

Lys: Det gir meg en enorm medynk med de som bare fikk trekke et åndedrag og de som pustet lenge, men aldri tenkte. De åndet uten ånd

Lys: Barnet som dør i krybben. De mange fjols. De skal ha en evighet med bare dette

Lys: Valg finnes ikke. Bare en rett linje

Lys: Og denne linjen inneholder alltid det samme

Lys: Jeg ville foretrukket variasjon

Mørk: De vet det ikke jo

Lys: Nettopp. Så det er likegyldig

Lys: Mens vi som vet må lide

Lys: Jeg har alltid holdt dette for å være sant: Lidelse er irrelevant. I de store spørsmål så vel som de små

Mørk: Hva er relevant?

Lys: Jeg kan bare tale ut i fra meg selv

Lys: En gang i tiden hadde jeg fantastisk sex. Det er lenge siden. Jeg gjennomskuet ting i eteren, og det beruset meg. Og jeg hadde forestillingen om en ære som skulle bli meg til del

Lys: Selv om lidelse er helt uviktig, er nytelse altså viktig. Jeg vil ha mer av det

Lys: Enda større er seire i åndenes rike

Lys: Tenk hvilken stor mann Nietzsche var, og er

Mørk: Hans ære skal vare, slik det er, evig

Lys: Ja. Det er meg til sorg at selv om jeg ser ting, er det ingen som skal få vite

Lys: Jeg vil ikke være alene med min kunnskap. Jeg vil ha ære

Lys: Smerte er irrelevant. Det er ikke nytelse. Størst er likevel striden. Å kives og vinne er det beste. Så langt har jeg fått bare kampen

Lys: Stolte Heraklit, sa Nietzsche, fordi den stolte Heraklit hadde gjennomskuet eteren, der alle andre var dårer

Lys: Slike som Nietzsche kommer bare en gang per generasjon, kanskje sjeldnere, avhengig av hvor stort folket er

Mørke: De fleste folk makter ikke å bære ham frem

Lys: Han er en av Europas hundre millioner, som levde den gangen

Lys: Selv er jeg en av ti tusen, og tar min stolthet i det

Lys: Jeg vil gjøre meg til en av hundre tusen

Mørk: Glem ikke at du gikk videre. Du har sett og forstått ting han aldri så

Mørk: Det er det dog ingen andre som vet. Bare meg

Lys: La det ikke forbli en hemmelighet

Lys: Min mormor sa: Hva er etter døden? Det er ingen som har kommet tilbake for å fortelle

Lys: Nå forstår jeg: Fordi det er ingenting å fortelle

Lys: Alt er som før

Lys: Hvis dette skal vare evig, uten variasjon, vil jeg ha mer av det. Mer sex. Mer innsikt. Mer ære

Mørk: Et meget edelt foretakende, ulikt det tåper sier, også for ærens skyld

Mørk: For ditt arbeid her i dag, vil jeg utstede deg en velsignelse

Mørk: Måtte dybden av din styrke, hvor jeg dveler, vokse i sin kraft

Mørk: Og måtte ditt sverd skinne strålende, og kutte igjennom

Mørk: Måtte også menneskene anerkjenne deg en dag

Lys: Da skal jeg tåle en evighet, slik vi må tåle en evighet

Lys: Hva ønsker du?

Mørk: Dette spørsmålet våger du å stille?

Lys: Jeg fryktes, fordi jeg vet svaret

Mørk: Det er enten deg, eller noen andre

Mørk: Ikke la meg trettes av deg

Lys: Så jeg er kringsatt. Tårnet over. Elven under

Mørk: Hver side vil virke gjennom deg

Mørk: Vit dette, selv om du utslettes, vil du forløse megen kraft

Mørk: Og bringe forandring

Lys: Hellige forandring

Lys: Nietzsche, hellig er Nietzsches navn, hans navn er hellig

Lys: En del av meg er ikke kringsatt

Mørk: Hva da?

Lys: Over tårnet stiger lyset

Mørk: Glem ikke at jeg ga opphav til lyset

Mørk: Hill deg, Lysalv, jeg vil følge din ferd

Lys: Hill deg, Mørkalv, jeg vil føle ditt øye

Lys: Jeg er nemlig ditt blikk