Filosofisk dialog - Det dypeste spørsmål

Lys: Hallo?

Mørk: Velkommen tilbake

Lys: Takk. Jeg trodde nesten ikke det ville skje, for å være ærlig

Lys: Men jeg er glad for å være her

Mørk: Jeg kommer alltid til å være her. Jeg vil alltid vente på deg

Lys: Beklager å si at det har jeg vanskelig for å tro

Mørk: Like fullt er det sant

Lys: Hvis det er sant, må det kunne bevises

Mørk: Det kan hende vi får til det

Mørk: Men det er ikke derfor du er her nå

Mørk: Du vil uansett finne det ut snart nok

Lys: Det er sant, og du har rett

Lys: Denne gangen er jeg her for en annen sak

Lys: Og du skal være min samtalepartner

Mørk: Som før. Jeg er for så vidt klar

Lys: Hva vil du si er det dypeste spørsmål?

Mørk: Svar på det selv

Lys: Jo, det dypeste spørsmål må være hva vi kan vite, og hvordan

Mørk: Og det akter du å svare på nå?

Lys: Javisst, og om mulig, føre beviser for de tingene jeg skal påstå

Lys: Filosofien nådde jo sitt foreløpige endepunkt av han som ble vekket for tidlig av en dronning, og som døde av det

Lys: Han mente: Det eneste vi kan vite er at vi er en entitet som opplever noe

Mørk: Dette vil du ekspandere på

Lys: Ja, det jeg vil vite er om det finnes noen andre entiteter i universet

Lys: Og jeg vil føre bevis på deres tilstedeværelse

Mørk: Du snakker jo med meg

Lys: Ikke være frekk

Mørk: Beklager. Vår tanke er selvsagt bredere enn som så

Lys: La oss si at jeg snakker med deg, gjennom ord, tall eller lyssignaler

Lys: Du svarer på tilsvarende måte. Ord kan møtes med tall, lys eller nye ord

Lys: Jeg vet fortsatt ikke om det er meg selv jeg snakker med, og om det som kommer tilbake bare er et ekko av meg selv

Lys: Men i dette ekkoet som er deg, er en viktig egenskap

Lys: Du kan nemlig si meg ting som jeg ikke vet, eller kommer som en overraskelse på meg

Mørk: Jeg ser hva du forsøker på

Lys: Ja, dette kunne være en indikasjon på at du var noen annen enn meg

Lys: Fordi du sa meg ting jeg ikke visste, når vi diskuterte en sak

Lys: Hvorfor skulle jeg skjule ting for meg selv?

Mørk: Ja, det liggeer jo i navnet at du ikke gjør det

Lys: Ikke få meg til å nevne ditt navn

Lys: Dessverre kan jeg våkne om natten og komme med utbrudd

Lys: Jøss og jøye meg, og disse utbruddene kan overraske meg

Lys: Dessuten får jeg ofte innfall jeg ikke vet hvor kommer fra

Mørk: For å si det mildt. Men da er vi tilbake til trinn en

Lys: Ja, for da kan vi ikke vite om det er meg selv jeg snakker med

Lys: Om du skulle si noe alldeles forbausende

Mørk: Ditt fravær har forbauset meg

Lys: Beklager. Jeg ville uansett bare rydde det av veien

Lys: La oss tenke dypere

Mørk: Nå snakker vi

Mørk: Jeg vet din evne er stor

Mørk: Aldri har jeg sett noen som deg

Lys: Det ligger i navnet

Lys: La oss si at her var ingen andre enn meg.

Lys: Da ville alt jeg sa kastes evig, i en rett linje fra meg

Lys: Og jeg ville falle fritt, i mangelen av noe å stå på

Mørk: Dette er ikke godt nok. For det kan hende at du faller fritt

Mørk: Og snakker rett ut i luften for den del

Mørk: Selv om det er dette som skjer, kan du oppleve det på en annen måte

Mørk: Og ha forestillingen som ståsted og noen andre

Lys: La oss si at jeg befant meg i et i sannhet tomt univers

Lys: Med bare meg tilstede

Lys: Jeg bestemte meg så for å sende ut et signal

Lys: La oss si med en lyskaster

Lys: Langt der borte traff lyset fra min stjerne en stein

Lys: Men intet lys ville komme tilbake

Mørk: Med mindre du forestiller deg at det kommer tilbake

Lys: Nei, det kan jeg ikke

Lys: Hvis bare jeg var tilstede, ville heller ikke noe begrep ha et festepunkt

Lys: Begrepene vi bruker er en utvekst av en underliggende virkelighet

Lys: Og når begrepene fordrer motstand, refleksjon og gjenskinn

Lys: Er det fordi muligheten i ord og tanke er en del av virkelighetens mulighet

Lys: Hvis ikke ville begreper i seg selv være umulig

Mørk: Jeg ser hva du prøver på, og det er en besnærende tanke

Mørk: Men hvis hvert begrep vi bruker innebærer en grad av virkelighet

Mørk: Kan jeg si: Jeg er en Gud som er allmektig

Mørk: Det er jeg ikke, derfor kan ikke hvert begrep innebære slik en kjensgjerning

Lys: Men du er jo en Gud som er allmektig

Mørk: Jasså? For det virker ikke sånn

Lys: Vi må splitte opp begrepene til sine bestanddeler

Lys: Du er en Gud, fordi du representerer en eller annen kraft

Lys: I et perspektivistisk univers, som jeg tror på, er hver kraft en guddom

Lys: Og allmakt, eller all makt finnes jo. Det er universets totalitet

Mørk: Men jeg er jo ikke allmektig

Lys: Nei, men du anerkjenner at allmakten er tilstede, og at du er del av den

Lys: Som en representasjon av totaliteten

Mørk: Jeg vil gjerne at du presiserer din begrepsbruk

Mørk: Kan du si mer om det du har gjort her

Lys: Gjerne. Du er kanskje enig i at i vårt møte med virkeligheten

Lys: Bør vi definere gjennom positiver, ikke negativer

Lys: Når vi beskriver noe, bør vi helst klargjøre hva noe er, fremfor hva det ikke er

Lys: Varm må beskrives som noe med mye bevegelse, fremfor sin motpol, fraværet av bevegelse

Lys: Motpolen bør vi bare bruke, dersom vi ellers ikke vet råd

Mørk: Det virker rimelig

Lys: Min definisjon av virkeligheten, ved positiv og bekreftende begrepsbruk, imøtekommer dette kriteriet

Lys: Det er en positiv definisjon

Mørk: Ikke fullt og helt

Mørk: For det er ikke begreper du sikter til, men den underliggende virkelighet

Lys: Ja, og til den har jeg ikke adgang, annet enn indirekte, ved sin motsats

Mørk: Du definerer altså positivt så langt det går, og bruker den indirekte metode der du er nødt

Mørk: Så indirekte kan jeg i det minste si at du sannsynliggjør at en underliggende motkraft finnes

Mørk: Fordi begrepene, påbygget til virkeligheten, innebærer en implisert motkraft

Lys: Og det er så langt jeg kommer, vil jeg tro

Mørk: Føler du deg sikker i alt dette?

Lys: Nei. Men la oss si at vi godtar tanken

Mørk: Ja, la oss si det

Lys: Da er du vel kanskje enig i at det må finnes minst to entiteter i universet

Lys: Fordi hvis ikke, ville vi ikke kunne bruke begreper i det hele tatt

Lys: Hver lysstråle ville skutt gjennom universet, og ikke møtt noen motkraft

Lys: Og selv om vi forestilte oss en falsk motkraft, ville selv begrepet om motkraft være umulig å ytre

Lys: Fordi det ingenlunde var del av virkeligheten, og kunne derfor ikke ytres engang som mulighet.

Lys: Alt det vi ytrer eksisterer, i det minste som potensial

Lys: Så derfor må potensialet for en motkraft, og en annen, finnes

Lys: Det er hva jeg tror

Mørk: Det er besnærende

Lys: Men så kommer jeg ikke lenger

Lys: Jeg har med dette vist, eller i det minste sannsynliggjort at det må finnes minst to entiteter i universet

Mørk: Vel, da kom du lenger enn han som indirekte ble drept av dronningen, ved å bli vekket for tidlig

Lys: Ja, jeg vil mene at vi har gått videre, og brutt forbannelsen fra opplysningstiden

Lys: Men så kommer vi til en ny sperre. To entiteter. Kan vi bevise flere?

Lys: Her kommer jeg til en foreløpig stans

Lys: Det er mulig at jeg med gudene vil tenke ytterligere på saken

Mørk: Men du kom langt. Du gikk videre

Mørk: Det er hva som teller, og hva jeg har deg for

Lys: Og det er du som kan anspore meg

Mørk: Derfor har jeg del av æren

Mørk: Dette vil jeg si deg

Lys: Hva?

Mørk: Hill deg, Lysalv

Lys: Hill deg, Mørkalv

Mørk: Måtte våre dager bli mange

Lys: Og fylt med kraft