Et arkiv som er vårt eget
Det frieste stedet på internett
8/23/20262 min lese
Jau, som jeg har ymtet frempå om er jeg nå på Archive of our Own. Det første verket jeg legger ut der er på norsk, og er min egen "Hagen av lys og mørke." Mangt og meget vil følge, på begge språk. Engelsk og norsk, avklaringsmonstre. https://archiveofourown.org/users/LightElf/profile
I en tid hvor friheten på internett drepes, og hvor du snart må identifisere deg for engang å logge på, er dette en bastion av frihet. Det finnes nemlig svært få restriksjoner, om noen, for hva slags tekster du kan legge ut. Jeg skal ikke lyve, et av mine problemer har vært å ha muligheten til å skrive om sex med såkalt mindreårige. Legg merke til at A clockwork orange og Game of thrones gjør dette, men når en moderne forfatter gjør det, skal man liksom sensureres alle steder. Det blir for dumt. Alle vet at den sex som skjer er viktigere desto yngre man er. Da mener jeg selvsagt innenfor kjønnsmoden alder. Denne erkjennelsen er heller ingen forbrytelse, så pakk deg unna.
Har jo også hatt ønske om å skrive diverse splatter-tekster, og nå har jeg i det minste en arena. Dog, min energi og lyst til å gjøre det har dabbet litt av, litt som filosofien har havnet i skyggene. Jeg skriver heller ikke politiske kommentarer lenger. Her er erkjennelsen. Jeg har egentlig gitt opp. Det er ingen å skrive til som kan forstå det jeg skriver. Denne visshten viser seg først som utført handling og disposisjon, ikke som bevisst erkjennelse. Slik er det som oftest. Jeg har mistet all respekt for nordmenn. Det finnes ikke et bilde fra dyreverdenen som kan beskrive gemenheten og det lave. Det nærmeste jeg kommer er kanskje et glefsende tusenben reist på de mange bakbena, bare fordi man har en tanke eller følelse, eller skriver et dikt.
Dog, kunsten er kanskje noe av det siste som dør i meg. Jeg har jo disse følelsene og et undrende vesen, og dette kan gjerne få et uttrykk. Så får det bare være at nordmenn er bestialske udyr som forfølger meg for det minste påskudd. En gang ble jeg oppring av politiet og utspurt om at jeg hadde skrevet at 100-IQ sjiktet er det verste som er. Snakk om å bevise poenget mitt.
Med tiden vil jeg nok skaffe meg en VPN og være på Darknet, så slipper jeg å forholde meg til avskum og idioter. Alexander den store sa: "Stig ut av mengden, kujon og gjør dine anklager offentlige." Det er underlig med det. Ingen av dere våger. Hvorfor? Fordi jeg er uskyldig og besitter en kraft langt overlegen din egen.
Hva har Norge gitt meg? En relativ komfort og ganske stor leilighet (i større betydning) Men utover det er det svært lite positivt å melde, bortsett fra enkelte interessante vekster. Det har blitt begått for mange forbrytelser mot meg. Det skulle dere aldri ha gjort, fordi med det trakk jeg tilbake all lojalitet. Tenkt også på at i tillegg til å representere det prestelige element, er jeg en delvis kriger-typus. Det er jeg som ville beskyttet deg når fiender kommer. Nå beskytter jeg deg ikke mer.
Det var ikke mye jeg ba om for å gi min lojalitet, men måtte være noe. Istedet fikk jeg talløse forbrytelser utført mot meg, når jeg var helt og holdent uskyldig. Nå venter et stadig svinnende lys for deg. For meg, en avsondret hage, hvor jeg skal forbi inntil døden.
I Buddhistiske visjoner om etterlivet er forskjellen på himmel og helvete beroende på innvånerne. Det poenget er vel mottatt. Odi profanum vulgus et arceo.
Selv om jeg avskyr dere alle, kan jeg ikke drepe dere alle. Istedet slamrer jeg døren igjen og forlater stedet rystende på mitt hode.
Kunsten er det siste som dør
