Begynnelsen - en kortfortelling av Tranås

Min seierrike marsj fortsetter. Det er den marsj der alt som tjener marsjens hensikt godtas, og alt som ikke tjener marsjen etterlates med strupen overskåren i en grøft. Endelig får jeg til å skrive igjen.

Jeg er altså i ferd med å etablere kronologien til min roman "Skiringssal," der dette er det første, kritiske kapittel. Det hjelper på motivasjonen og skrivingen å faktisk ha en kronologi, det samme med å legge ut fortløpende. Ja, jeg håper på å få dette ut i salg ganske snart.

Jeg liker ikke novellen og sjangerkravene som blir stilt der, så jeg foretrekker å bruke begrepet kortfortelling. Det nøkterne og lavmælte gir meg lyst til å gripe revolveren fatt, da jeg har en grunnleggende opulent og dionysisk sjel. Min tanke er at alt, eller nesten alt av hovedromanen på tilsvarende måter kan gjøres til kortfortellinger eller kortromaner. Da ser vi bort fra de supplementerende historiene som Tranås eller Tranøy skriver. Noen av dem kan kanskje fremvises på diverse sadismeforum.

Jeg har forhåpentligvis en annen arena for å ekspandere dette materialet i. Nyheter om dette kommer forhåpentligvis snart. Oppdatering. Javisst. Romanen Skringssal skal publiseres som føljetong på Saksyndig, forhåpentligvis i mest mulig kronologisk rekkefølge.

En brutaling fortelling hvor jeg ikke holder noe tilbake. De fleste av mine lands"menn" vil ikke tro sine egne øyne. Det er faktisk helt umulig at jeg kunne publisere dette noe sted som offentlig ytring annet enn som fiksjonsforfatter, uten å bli dømt etter diverse hatparagrafer som teknokratene undertrykker vår ånd med. Samtidig er det umulig å få noen straffedømt for romanmateriale. På den måten gir romanen en voldsom frihet du ikke får noen andre steder. Det sier seg selv at jeg forhåner og spytter på etablissementet, det bestående og det avskyelige paradigmet de har manet frem. Denne sykdommen har eksistert lenge. Den kalles kristendom. På bunnen av denne uløkka har du platonismen og "Gud," for hvem jeg alltid var en fiende.

Samtidig bryter jeg med konvensjonene til sneversynte og engstelige høyre-typuser. Det blir for tregt. Jeg skriver ikke ideologisk, normativt eller formanenende. Jeg skriver ikke engang filosofisk. Romanen er til for å legge frem ulike "Hva om" scenarioer i fiktiv drakt, gjerne på en banebrytende måte. Romanen har en hensikt til. Den gir deg muligheten til å leve et andre liv.

Et nytt liv, altså, og nye ideer. Dette prosjektet gir oss muligheten til å vurdere hva som vil skje hvis utviklingen får fortsette (hint: Ingen stopper den) og hvordan en sterkere, yngre utgave av meg ville artet seg under visse omstendigheter. Det mest urealistiske er at det vil eksistere mange etniske nordmenn 60 år frem i tid, dessverre.

Vi får også muligheten til å bevitne hylene og skrikene til diverse sveklinger. Det eneste jeg er spent på, er om min roman som helhet vil kunne ligge for salg i offentlighet, eller om den i fremtiden kun kan eksistere som ulovlig undergrunnsfenomen. Hvis du gjør meg ulovlig, gjør jeg deg ulovlig. Så kan du tenke litt på den. Svekling.

Tidsalderen til de falske globalistene er over. Kreftene til kaos er mine å befale ...!