Alternativ Media nedlegges

Det var ved en tilfeldighet at jeg støtte på Ronny og Anneli i Elverum. De var litt skeptiske i begynnelsen, det ville jeg også vært, men et håndtrykk og et vennlig smil var nok til å ta bort de verste mistankene. Bedre ble det ved å nevne at jeg kjente folk i deres egen bekjentskapskrets. Prompte ble jeg invitert til et (anti)-folkemøte i regi av arbeiderpartiet i byen, hvor det at byen ble omgjort til en militærleir ble sett på som en selvfølge. Der fungerte vi som observatører/muldvarper. Siden jeg er den jeg er, fikk jeg inn et spørsmål til en av politikerne. Jeg lurte på om så mange soldater ikke ville vanne ut den lokale kulturen. Dette spørsmålet ble ikke engang forstått.

Nå kunngjør Alternativ Media at de legger ned med øyeblikkelig virkning. De hevder at de ikke ble presset til noe, og at de ganske enkelt ikke har mer å gi. Man får vel tro dem på det. Samtidig må det ha hastet. Åtte års livsverk avsluttet med en video på to minutter og tretti sekunder. Dette i en kamp hvor de har blitt utsatt for bilangrep, overfall fra maskerte "menn" med kølle, som skamslo en forsvarsløs kvinne, utallige andre ubehageligheter, kanselleringer, tap av jobb og karriere, til og med sabotasje fra byråkratiet. Jeg har forståelse for at de nå vil komme seg vekk, og at de behøver å nyte sin alderdom i fred.

Samtidig er det trist. Mediamangfoldet i Norge mottar ytterligere et slag. Det er ikke så mange av oss, og jeg har gjennom et kort tiår observert at det blir færre. Fra før av har Kulturkamp og Saksyndig gått fløyten. Høyremoralistene i Document og Uten filter teller ikke. Rabulisten drives av en snedig entrepenør. Steigan har snart avgått ved alderdommen. Derimot publiseres vel snart kun med bruk av AI. Akroma låste seg inn på bedehuset. Lysglimt ble fengslet gjennom lawfare og partiet hans i praksis forbudt. Kritikken drives av en gigant-narsissist. Tidens tann, som jeg selv deltok på er også inaktiv, uten at tilbederne som så mødig venter utenfor tempelporten får vite noe riktig ennå. Selv trakk jeg vel meg de facto fra politikken rundt plandemiens avslutning 2021 og fokuserte heller på kunsten. Ikke uten personlig kostnad, ikke uten avstikkere innom Tidens tann, og ikke uten at personangrepene helt har opphørt, fordi du i Norge aldri blir tilgitt for å ha satt deg imot regimet.

Likevel er det både en evolusjonell linje og ungdommens tyranni som setter inn. Som man vet, er jeg ikke en høyretypus, og nasjonalkonservativisme har ganske enkelt ingen fremtid. Det må være trettende å kun fungere som observatør for det ens ostensible motpart gjør, noe som egentlig best kan beskrives som en svært ensidig dominant samleiepartner. "Og så gjorde de det, og så gjorde de det." Utover det har konservativismen kun hatt dette å føre: "Hva om det var motsatt?"

Resultatet viser seg da også. I et vesten uten reell politisk opposisjon, der kun et paradigme råder, erstattes befolkningen i nøyaktig det tempoet "myndighetene" ønsker. Vi tar til oss samtlige EU-direktiver, lever i et two-tier system innen justis og rettergang, og utarmes stadig med 70% av den reelle inntekten gått bort i skatt, for å betale for befolkningsbortgangen og vår egen hjernevask. Den oppvoksende generasjon utdannes til sinnsforvirring, og de avtroppende generasjoner er forlengst opplært til en stilltiende, lydig resignasjon, smattende tilfreds over sin egen fortreffelighet i å følge det kvestende påbud. Det som knakk meg var at befolkningen frydefullt forgiftet seg selv og sine egne barn, og aldri innså sammenhengen da de begynte å droppe som fluer. For til alt dette stiller befolkningen seg komplett likegyldig. De vet ikke engang at det skjer. Det er denne omgivelse Alternativ Media hadde sitt virke i, med en verktøykasse som er komplett utdatert, nemlig den til den passive nasjonalkonservative, moralsk opphøyd på sin høye hest, på alle andre områder dratt ned i sølen. Hensikten med politikk var alltid å gjennomføre politikk.

Opposisjonen? Den er kontrollert. Innvandringen fortsetter i samme tempo, det være seg under Fremskrittspariet eller Trump. I Spania, der sosialistene har kontrollen, blottes landets fremtid ut iløpet av noen måneder. Muligheten for politisk forandring er ganske enkelt ikke tilstede, og ting må komme til sitt logiske endepunkt. I sommer var jeg på en festival, og jeg tenkte: Her er en stor ansamling bevisstløshet. Folk flest vil ikke vite, og forfølger deg til døde om du tvinger dem. Dette i en tid der deres leveområder og muligheter til livsutfoldelse, enn si eksistens, er stadig krympende. Flaska er vel det siste de tar. Det er svært sjelden at jeg har kjent meg så ensom som på den festivalen.

For en lang tid tilbake diskuterte jeg filosofisk med en anarkisk. Jeg brukte Russland angrepet av mongolene som et tenkt eksempel, og stilte opp følgende alternativer. Du kjemper, og det til døden. Du kjemper, og overgir deg når du innser det håpløst. Eller du overgir deg til mongolene med en eneste gang, og håper at de viser nåde, spesielt hvis du tjener dem. Anarkisten sa at jeg glemte en ting. Det gikk også an å flykte så langt vekk som mulig. Akkurat det fikk meg til å bli taus en god stund.

For det er akkurat det jeg og mine samtidige i praksis har endt opp med. Vi flykter. Forsøkte å kjempe en stund, og så måtte vi komme oss vekk. Det er tilfelle for meg, en god del jeg kjenner, og Alternativ Media. De innså nok at ingenting av det de sa eller viste frem til befolkningen hadde noen effekt på bevissthetsnivået, enn si kunne høste politisk frukt. Du kan bare utføre en meningsløs oppgave så lenge før psyken brister.

Dermed er det ikke slik at vi har et generasjonsskifte hos de politisk opposisjonelle. Den første generasjon har ennå til gode å fødes. Politikk er en øvelse i det mulige, og fremtidige opposisjonelle må fokusere på europeeres legale og juridiske retttigheter i ruinene av egne hjemland, samt muligheten til å ha egne enklaver. Dette som det første steg mot en gjenerobring. Da nytter det ikke som den konservative å ha sin moral og ingenting annet. Det er nemlig det motsatte som er den sanne vei.

Sku hvordan selv de konservative oppdager tingenes fåfengthet under Trump