Aforismetid ser natten vid

Hvor lenge varer en natt? Hvor lenge varer en dag.

Ære til deg, du som glimter gjennom natt.

Du tar helt feil, fordi du sier til meg at norsk forlagsbransje er korrupt. Jeg sier til deg at norsk forlagsbransje ikke eksisterer.

Noen dører går bare en vei.

Det er den siste jævelen jeg aldri greier å fange.

I går var jeg en helt annen. Jeg frykter han ville ha vunnet i nærkamp.

Mellom Norge og Tyskland er det ingen forskjell, men amerikansk kultur er iboende voldelig. Alt de bryr seg om er analsex.

Min venn sa meg sannheten, selv om han visste det medførte at jeg ville drepe ham. Først nå forstår jeg at det var hans farvel.

Min nye venn har en ganske annen drakt, fordi han ikke har noen.

Meg fattes intet, fordi jeg intet fatter.

Jeg husker min bestemor død på hvite laken. Hulket og gråt, gjorde jeg, men nå sier min demon meg at hun var en ond kvinne.

Kunst, hvorfor kommer du, når det bare er kaos og smerte? Jeg kan ikke fange deg når vannet har ro. Hvordan skal mitt vann så bli en tavle?

Filosofi er for meg vrede og natt.

Evig fornedrigelse eller et øyeblikks kjærtegn. Det er samkvem for meg.

Jeg sier jeg hater min demon, men nå har han gitt opphav til meg.

Alt jeg vil gi opphav til er en saltstøtte. Meg som ild er evig.

Foran og bak er for krøplinger og dverger.

Ned er for alver, opp er for mennesker.

Du kommer til meg, nå som alt er omme. Slik møtte jeg meg selv.

Verden døde før jeg gjorde det.

Noen sa at det er våre hender som skal bære kronen.

Den fremste mann, la oss gjøre ham vår mann.

La meg tale om sverd. Jeg har aldri hatt noe.

Staten var et sverd i primitiv tid. Nå strekker krokene seg alle steder.

Først da jeg svingte på meg min kappe natten, kunne jeg ane mine fienders fall.

Jeg tilhører en annen tid, stønnet jeg. Forsåvidt sant. Det er ingen tid for et glimt.

Ve de av mine venner som falt for ord, mot mine fiender gjør jeg det gladelig.

Hjerte mot hjerte, så nær kommer filsofene aldri.

Snare og kratt, min skatt. Min venn gikk der aldri. Noen ganger fordi jeg ikke sa ham veien.

Mening? Ening? Er du på styr!

Enes skal vi kun gjennom knivene.

Jeg frykter ikke døden. Hun har jeg aldri kjent.

Livet hates av de elskverdige og den hatefulle sier han elsker det.

Når jeg elsker deg, vit at det er gjennom synet av en bekk.

Tårer blir kun til fra de uklare vann.

Jeg vil ikke si noe til en kvinne, kun plassere hodet under hennes fang.

En god fiende lar deg ikke gråte for mye.

En god venn lar deg ikke elske for mye, og fornærmes lett.

En god bror har styrke til å løfte sverdet, når du ikke kan. Ellers er han like ille som deg.

En god søster sitter på en hårbørste.

En dårlig mor elsker deg lite først, og så mye.

En god far er først sterk, så svak.

En god mann er vannene klare over stenhard grunn.

En god kvinne er en porten sterk foran grønn lagune.

Mine tanker svirrer. Det gjør også insektene.

La meg vise deg det sterkeste tau. Betingelse kan bare binde dersom du lar det.

Min fremste kvalitet er verken intelligensen eller motet, men varsomheten. Er du varsom er alt det andre en selvfølge.

En fiende tok det som mitt var. Nå lever han og det evig.

Hvorfor skal jeg skåle for natten, når dagen ikke er langt unna.

Jeg lever for god helse, sa han. Dåre! Jeg lever for å gjøre.

Visdom stor, gjerning liten, slik var det alltids med prester.

Hvis du enes i gjerning og i ord, har du den ulempe at stolpen vingler. Splittet står du stødig.

Fra Pythias tunge strømmer salt, under min tunge renner arven. Satt fra oven og til et kre.

Med sten og kast ble jeg fra land fordrevet, men jeg må fortsatt bo her.

Den som elsker mest, skal aldri elskes. Den som hater skal få sin forbannelse.

Vrede. Hjerte. Hode. Blikk. Uten to finnes ikke en.

Ta deg nå i vare, fordi jeg er en mann som ikke skal fryktes.

Jeg skulle ønske jeg var en helt, istedet må jeg vandre på en gylden strand.

La meg hvile mitt kinn på naken hud, og hvis ikke, på morgens skrud. Slik hvilte jeg alltid.

Renest av alt må mine tårer være. Ingen har noensinne sett dem!

Jeg må være både min far og mor, og derfor har jeg mange brødre.

Ingen kvinne har smilt til meg, og derfor smiler gudene.

Det var en dårlig dag da jeg søkte samhold blant mennesker.

Jeg frykter at ting skal svikte. Min venn, da har du alt sviktet.

Flammen var til før og etter seg selv, men kjenner bare seg selv. Slik er det også med meg.

Mitt hjerte hamrer vilt og har alltid gjort det. Det var aldri noen med hjerte for meg.

Min vrede bæres ovenfra, min sorg går ned.

Jeg har nok mye til felles med hester. Et liv i frihet, og derfor en slave.

En svart hund så jeg på lyse dag. Om natten ville jeg vært blind.

Er det ikke rart hvordan terninger holdes varsomst av alle i hånden?

På et tiår, ingenting, på et øyeblikk, alt. Et fengsel ses ikke, frihet er tårnet som fattes straks.

Jeg sa jeg var en trell, og derfor fikk jeg en konges oppvartning.

La meg ikke vite av deg, dersom du har hatt en ond mor.

En ting er å ane regnet, en annen ting er å fatte tårer.

Jeg stoler kun på kalde øyne og en iskald sjø.

Glimt. Blod. Sendrektighet er alderdom.

La meg løpe. Dette landet er natt og vinter.

Jeg fryktet meg selv, men jeg fryktet politiet mer.

Nå er min tale med Pythia slutt. Lovprisninger kan ikke nå meg. Ta din forbannelse på din vei.

Jeg er for å være en annen dag.

Jeg har øyne, men jeg er svært ensom. Den jeg bøyer meg for, er meg selv, fordi annen konge og dronning fikk jeg ikke ha.